Jeg blir mer og mer lik deg når det gjelder bestselgere av typen "dette årets sensasjon". Tror det er fordi de har en tendens til å være så like, trykke på de samme knappene. Og de må nødvendigvis være et slags gjennomsnitt av alt vi kan like for å treffe mange.
Jeg fikk Shantaram i gave og det viste seg å bli en favoritt "lettvekter" for meg. Jeg våger ikke å svare bekreftende eller avkreftende på det med språket. Jeg synes ikke det forstyrret leseopplevelsen med unntak av noen av partiene om hovedpersonens store kjærlighet og enkelte steder med forsøk på å meddele litt livsfilosofi. Men disse partiene er bare sidetemaer og gjennomsyrer etter min mening ikke hele romanens språk. Hovedopplevelsen for meg lå i hovedpersonens møte med det fattige India og her stod ikke språket i veien for meg ihvertfall:) Det er fiksjon og eventyr. Vi møter kun denne hovedpersonens India. Et India som gløder forøvrig. Som med Mengele Zoo for eksempel så tenker jeg at dette er et kreativt og originalt oppspinn. Shantaram kunne kanskje vært noen hundre sider kortere, fordi om sidene gled unna som en lek:)
Viser 9 svar.
.... bestselgere av typen "dette årets sensasjon". Tror det er fordi de har en tendens til å være så like, trykke på de samme knappene. Og de må nødvendigvis være et slags gjennomsnitt av alt vi kan like for å treffe mange
Dette synes jeg var en god beskrivelse av denne typen bøker generelt sett. Du formulerer så fint det jeg har følt på, men ikke helt har klart å sette fingeren på. Selvfølgelig er det slik det må være (og jeg trenger ikke lenger skamme meg for å være skeptisk til "bestselgere").
Shantaram - du greier jo å gjøre meg nysgjerrig, da! Takk og takk!
Har også lest anmeldelse du oppgir. Skal til Oslo fredag, innom Norli i Universitetsgaten, så får vi se hva jeg kommer hjem med :-)
Takk og uff! Uff til det skumle i at noen kan komme til å følge min anbefaling:) Så forresten at Adresseavisens anmelder sammenlignet Shantaram med Papillon. I tilfellet det gir deg ytterligere en pekepinn. Lykke til med bokvalget - heldigvis så er det mye å velge i:)
Shantaram er kjøpt. Tjuvstartet lesingen på toget hjem - og likte det jeg leste :-)
Da håper jeg språket holder og ønsker deg lykke til med ferien og leseopplevelsen:)
Shantaram er lest - og etterlagt i Portugal.
Begrensningens kunst er det noe som heter.... Jeg fikk et ambivalent forhold til denne boken. Den kunne med fordel ha vært forkortet med minst 200 - 250 sider.
Her er driv, interessante skildringer og humor. Men når alle tråder skal forfølges, alle spor nøstes opp, blir det etter min mening for mye. For ikke å snakke om de "filosofiske" diskusjonene, temmelig intetsigende, slåsskampene og "skjeldsettende" opplevelsene.
Om det var du, Stridin eller noen annen som kalte boken noen av det beste lettleste, men "forvent deg ikke stor litteratur", kan jeg være enig i det. Lest er den i alle fall - og et inntrykk har den gjort :-)
Da puster jeg lettet ut. Tror din opplevelse av historien ligner mange andres. Ihvertfall er vi to enige om hva som er de svake og sterke sidene ved boka. Jeg smiler fortsatt når jeg ser for meg Prabaker, hjembyen hans og bamseklemmen:)
Ja absolutt, mange høydepunkter! Jeg ble revet med gjennom flere hundre sider! Bare så synd at forfatteren - og forlaget - ikke innser når nok er nok. Synes dette problemet gjentar seg i flere nyere bøker. Er det for lett nå i pc'ens tidsalder å bare pøse på...
Du har intet å frykte!
Veldig artig å utveksle synspunkter. Det/de første avsnittet/ene i en bok gir meg gjerne en indikasjon på om jeg vil like den eller ikke. Med alle de gode tipsene jeg har fått, må jeg beregne god tid hos Norli...
PS. Papillon likte jeg godt :-)
Fant Krøgers anmeldelse i Dagbladet Den er jeg ganske enig i!