Bokelskere.no

Har aldri vore frista til å lese Linn Ullmann - av ein eller annan merkelig grunn. Men sidan boka har fått så mykje fin omtale, vart gåvekortet mitt brukt på denne i dag. Håper at også eg vil sitte igjen med ei positiv oppleving. :-)

Kjekt om du gir en tilbakemelding etterpå:-)

Hm - må nok erkjenne at denne ikkje svarte heilt til forventningane......(som var til dels høge etter alle dei positive kommentarane i denne tråden..).
Historia om Jon, Siri og dei to barna deira Alma og Liv + Jenny er ei sterk historie om kommunikasjon, eller tvertimot, kanskje - ein total mangel på kommunikasjon.....og det opplevde eg som det berande, det gjennomgåande i romanen.
Minuset for meg er regien, med dei mange skifta i synsvinkel og forteljarstemmer, og spesielt delane med Mille. Synest også at (mellom anna) Alma sine vanskar og frustrasjonar virkar noko uferdige, eller ubesvarte......Og at Irma skulle ha så stor makt over Jenny og Siri - eg finn det lite truverdig. (men, kanskje eg er naiv?)
Men - skrive, det kan ho! Spesielt siste halvdelen engasjerte. Eg enda opp med terningkast 4. :-)

Ser jo ut som du har fått mye ut av denne likevel...selv synes jeg regien og skiftningene fungerte bra; også dette at ikke alt lå slik helt opp i dagen...det er realisme det. Har strødd noen tanker om denne i bloggen da vi leste den i litterarur-forumet.

Kjekt at du kom med tilbakemelding! At vi ikke har samme opplevelse av boka får vi leve med, men terningkast 4 var nå ikke så helt galt da.

På en måte skjønner jeg det, hvorfor skal man lese en bok bare fordi forfatteren er født med et kjent navn, tenkte jeg. Men mye av det hun skriver rører ved noe i dypet av det temaet hun tar opp, og jeg synes også hun har vokst som forfatter fra de første bøkene.