Nesten alle har her har skrevet positive kommentarer om denne boka - men jeg likte den ikke så godt. Selve historien var godt tenkt, en del av personene var interessante, og noen av skildringene var fine. Men den ble aaaalt for lang og omstendelig.
Ganske tidlig i boka begynte man å skjønne en del av "mysteriet". Når Katherine Webb endelig skildrer hva som har skjedd, har man allerede fått belyst saken fra flere sider, og spenningen er borte. Det er synd, for selve skildringen er god! Hun gjør dette grepet som er så populært for tiden, og lar en kvinne i nåtid oppdage hemmeligheter fra fortiden, mens historien veksler mellom nåtid og fortid. Dessverre forteller hun altså poengene sine altfor mange ganger, og boka mister farten og spenningen. Vi har allerede skjønt hvor det bærer og blir bare utålmodige etter at forfatteren skal komme dit.
Noen mener jo at dataalderen har ødelagt mye for skrivekunsten, fordi alle skriver altfor langt, og i dette tilfellet er jeg enig. Boka kunne vært halvparten så lang, og fortalt den samme historien - da ville den vært veldig fin!
Jeg synes det er synd at historien skusles bort. Kanskje kunne hun klart seg med å skildre historien om Caroline i kronologisk rekkefølge, og slett ikke hatt med nåtidshistorien (som får en veldig usannsynlig oppklaring). Egentlig liker jeg jo slike romaner man kan drømme seg bort i og kose seg med, men de skal jo være gode også...
Ok underholdning, ikke like irriterende som Lucinda Riley og Kate Morton, men et godt stykke inn i samme gate. Jeg kommer nok ikke til å lese mer av denne forfatteren.
Viser 1 svar.
Synes boka var ganske underholdende i starten og et godt stykke, men den ble veldig langtekkelig og ganske så uinteressant mot slutten. Godt å bli ferdig rett og slett og sier takk for meg når det gjelder denne forfatteren. Dette var skuffende. Nå er det over til Kepler og sandmannen....håper det blir en opptur!
Sist sett
