Bokelskere.no

Etter endt lesing er jeg litt forvirret. Er denne boka skrevet bare for å gjøre leserne nærmere kjent med Sigurdur Oli? Unødvendig, synes jeg - denne etterforskeren gjør seg best som bakgrunnsmedarbeider.

Selve mordhistorien ble faktisk litt borte for meg iblant, og jeg mistet konsentrasjonen. Kjente jeg ble irritert over sceneskiftene. Hva hadde egentlig Andres' historie og synsvinkel midt oppi dette å gjøre? Nei, enig med dere: Selv om Erlendur har sine baksider, er han en atskillig mer likandes hovedperson enn denne tråkmonsen.

Og språket, som jeg aldri har reagert på i de tidligere Indridason-bøkene, var av og til så klønete at jeg måtte sjekke om det var den samme oversetteren som før. Det var det faktisk. At en krim-oversetter ikke vet forskjellen på mistenkelig og mistenksom, er et tankekors.