Å flykte fra fortiden er ikke alltid den beste løsningen.
Tre forskjellige historier fra kvinnelig perspektiv fortelles og de har en ting til felles; de er i trøbbel. De har ting fra fortiden som de gjemmer seg for. Hvis det røpes blir hele tilværelsen deres ødelagt. Men hva er det de egentlig er så redde for?
Har lest en bok av Sam Hayes tidligere: Blodsbånd som jeg syntes var meget spennende og ville gjerne lese denne boka også. Disse bøkene tilhører serien Mystic som utgis av Cappelen Damm. Det er ikke en sammenhengende serie. Det er en "serie" med forskjellige tema skrevet av forskjellige forfattere (så langt tror jeg det bare har vært kvinnelige forfattere). Det eneste bøkene har til felles er at det er spenningsthrillere. Ellers har ikke bøkene noe med hverandre å gjøre bare for å opplyse om det.
Boka er som sagt delt på tre forskjellige skjebner. Om en jente som bor på et barnehjem og som venter på faren sin. Han besøker henne der av og til og hun har et håp om at han en dag skal ta henne vekk derfra. På barnehjemmet skjer det skumle ting og en del hemmelighetsskremmerier. Heldigvis har hun jenta, Betsy, å ta vare på og som hun er fortrolig med. Sammen finner de på ting for å komme seg gjennom dagene. Også har vi voksne Nina som er redd for datteren hennes og hun forteller ikke alt til sin ektemann. Ekle ting skjer. Hun ser små tegn til innbrudd i hjemmet hennes, en bil har småkollidert med hennes med vilje, men likevel forteller hun ikke dette til datteren eller mannen hennes. Hun er redd for å miste det idylliske livet hun har. Og vi har en kvinne som vil hoppe ned fra en bru. Hvorfor er hun så desperat til å ta sitt eget liv?
Jeg er stor fan av bøker som blander mysterier fra fortid med nåtid. Det er ingen hemmelighet. Og gjerne at ikke hele fortellingen ikke fortelles av bare en person. Forskjellige perspektiv går fint for meg uten at jeg blander det sammen. Og boka var jo forsåvidt spennende. I hvert fall i noen kapitler, men likevel syntes jeg ikke at boka holdt helt mål. I motsetning til hennes forrige bok jeg leste av henne, Blodsbånd, syntes jeg at denne ble litt for "chick - lit". Språket ble litt for feminint for meg, spesielt fra Nina Kennedys side. Om hvor fantastisk mann, datter og liv hun har og bla, bla, bla. Jeg ble litt lei av å lese om det i lengden. Ble litt lei av fasade snakk som ble gjentatt for mye i boka etter min smak. Dessuten var handlingen i boka, og hva disse kvinnene hadde til felles, hva de hadde med hverandre å gjøre litt for lettvint å finne ut av. Boka ble litt vel fortusigbart etter min smak. Småspennende var det jo, men ikke at jeg ble helt revet med og at det gjorde voldsomt til inntrykk, dessverre.
Den som hvisker hadde både lovende bokomslag og baksidetekst. Og noen spennende sider var det, men dette er dessverre en bok man glemmer fort. Fort lest og fort glemt.
Sist sett
