For meg er det noe med å gjenoppdage forfattere i min foreldregenerasjon. Hva las de i deres samtid?
Har hoppet litt bukk over flere av de inntil de siste par årene.
Jeg har nok ikke lest Sandemose av den enkle grunn at min bror gjorde det, og han har alltid sagt, "aldri mere Sandemose". Han las "En flyktning krysser sitt spor". Ikke vet jeg hva som står i boka men han synest den var ufyselig.
Ser du det, jeg har blitt påvirket :)
Joda, de er nok komponert og skrevet annerledes enn nåtidens forfattere eller for den saks skyld forfattere før de igjen.
Hver generasjon sin skrivemåte, sin sjarm. Det er det utgangspunktet jeg har når jeg starter på eldre bøker.
Rykker Sandemose frem i køen? Vet ikke.
Viser 1 svar.
Jeg har forholdsvin nylig vært igjennom "Det svundne er en drøm". Handlingsmessig var den egentlig midt i blinken. Men underveis tenkte jeg: "Jeg ser at dette egentlig er stor litteratur, men nøyaktig de samme kvalitetene gjør at jeg syns det er en tung bok å lese".