Den lille prinsen er i aller høyeste grad en bok om ensomhet. Etter at prinsen drar fra planeten sin, søker han etter andre mennesker, noen å knytte bånd til, og mange av de han treffer (kanskje alle sammen) er også ensomme. Mange av dem bor helt alene på bittesmå planeter, nesten uten annen menneskelig kontakt i det hele tatt. Enkelte av dem prøver å få prinsen til å bli værende igjen hos dem, men de er så oppslukte i sine egne meningsløse gjøremål at de ikke klarer å innlede meningsfulle forhold til andre.
Når man i tillegg ser på dialogen og tankene til mange av karakterene, er det ganske klart at mange av dem virkelig lengter etter noen de kan være nær.
So I lived all alone, without anyone I could really talk to, until I had to make a crash landing in the Sahara Desert six years ago.
og
"Where are the people?" The little prince finally resumed the conversation. "It's a little lonely in the desert..."
"It's also lonely with people," said the snake.
og
"Let's be friends. I'm lonely," he said.
"I'm lonely... I'm lonely... I'm lonely...," the echo answered.
og
People haven't time to learn anything. They buy things ready-made in stores. But since there are no stores where you can buy friends, people no longer have friends.
Det finnes mange andre eksempler også, men de avslører gjerne litt mer av selve handlingen.
Jeg ser for øvrig ingen motsetning mellom en bok om ensomhet og en bok "om å være menneske". De to er uløselig knyttet sammen.
Viser 1 svar.
Takk skal du ha. Jeg ser poengene dine og at boken også kan leses slik.
Jeg ser for øvrig ingen motsetning mellom en bok om ensomhet og en bok "om å være menneske". De to er uløselig knyttet sammen.
Ja, dypest sett er vi vel alle alene. Eller for å svare med en poetisk tittel av Margret Skjelbred Det er aleine du er.
Sist sett
