Jeg synes ikke boksmaken min er noe å skamme seg over, og det er fordi jeg er en ufrivillig snobb. Jeg blir lett anklaget for å være en falsk faen som leser bøker for å virke smart og intellektuell, men sannheten er at jeg har genuint lyst til å lese disse bøkene. Jeg vil jo gjerne finne ut hvorfor klassikerne er klassikere, for eksempel. Og grunnen til at jeg misliker mye populærlitteratur er ikke at den er populær, men at den suger. En kommentator lenger ned her sier at det er flaut å lese Anna Karenina offentlig fordi man virker som en image-jeger, men selv om jeg holder på med den boka akkurat nå vil jeg da ha friheten til å bruke reisetida mi på lesing om det skulle høve seg slik.
Jeg har heller ingen problemer med å innrømme at enkelte klassikere aldri kommer til å bli lest av meg. Jeg forsøkte meg på Absalom! Absalom!, for eksempel, og hvilken lettelse det var å innrømme at dette fikk jeg ingenting ut av. Jeg har også innfunnet meg med at jeg ikke er spesielt interessert i å lese Ulysses.
Viser 3 svar.
For å korrigere litt, så sier jeg ikke at det er flaut å lese Anna Karenina, men at jeg blir flau av å lese den offentlig. Jeg mener absolutt ikke at andre (eller i grunn meg selv) bør være flaue for å lese hverken den eller andre klassikere.
Aldri si aldri. Jeg har innfunnet meg med at Ulysses mest sannsynlig er mye smartere enn meg. Håper jeg kan møte den med rak rygg senere i livet.
Uansett, for øyeblikket er det en lettelse ikke å tenke på den som et slitsomt stykke husarbeid jeg skulle ha gjort for lenge siden.
Sist sett
