Jeg ble også svært fascinert av forholdet mellom mor og sønn, men jeg vil nesten si det er mora fortjener kritikk. Stakkars Arvid, han ønsker jo å være der for mora, men ho bare avviser han om og om igjen!
Det fascinerer meg litt at flere tenker på Arvid som den som ødela forholdet mellom han og mora. Nå er jeg vel og merke fortsatt en ung gutt, på alder med Arvid da han sluttet på skolen. Alder og livserfaringer har nok en god del å si for hvem man føler sympati for i slike situasjoner...
Viser 1 svar.
Det hadde jeg overhode ikke tenkt på, selv om jeg vanligvis kan være raskt ute til å tenke at det nok heller er foreldrene enn barnas skyld at forhold blir som de blir. Du har veldig rett i at alder og livserfaring, eller kanskje den livssituasjonen man er i, farger lesningen. Det er jo ikke usannsynlig at morens bitterhet over forholdet til faren og kanskje de valgene i livet hun endte opp med å ta har gjort at hun har skjøvet sønnen fra seg... Not bad!
Det er halvannet år siden jeg leste denne boka, men den dukker stadig vekk opp i tankene mine. Jeg innser at det må nok være en favorittbok.