Bokelskere.no

Syns du ikke bøkene fortjener oppmerksomhet som de verkene de er? Som de dyktige litteraturprestasjonene de er?

Jeg har vanskeligheter med å dømme en bok etter forfatteren, og man burde da få like mye ut av bøkene uavhengig av forfatteren levevis.

Dessuten, en alkoholiker kan si "det er ikke bra med spirt hver dag" uten å noen gang slutte. Likevel var uttalelsen fornuftig i seg selv. Slik kan man også lese mange bøker.

Jeg synes at en bok sjeldent bør leses konsekvent i sammenheng med forfatterens levevis, i hvertfall slik det blir fremstilt av en annen mann mange år senere.

Men det er bare slik jeg ser på saken.

Av nysgjerrighet; tar du da også avstand fra Hamsun etter som han er beryktet for sine nazistiske tilknyttninger?

Det er rart at du ikke framholder den kjente foregangsmannen for "den nye tid", Adolf Hitler og hans Mein Kampf? Boka oppnådde jo etter hver store salgstall, og visse partier fra den blir ofte sitert.

Når du snakker om "nytte" eller mangel på sådan. Må jeg bare konkludere med at nytten av å lese annet en faktabøker kommer til oss som har innlevingsevne nok til å dra nytte av det. Har man ikke den evnen så skjønner jeg godt at man holder seg til faktabøker.

Ja, hvilken nytte har en av å lese Hamsun? Jeg har lest mange gode bøker som har gitt meg mye, fra "Det utrolig døgnet" av Bjørn Bjørnsen, til "Spionfamilien" av Kjell Fjørtoft. Jeg har kun lest Markens grøde og På gjengrodde stier av Knut Hamsun. Ta nå f.eks. dette "Mysterier." Hva i all verden kan jeg lære av slikt? Et mennesker tumler vel med mange tanker, men det SKJER jo ingen ting i Mysterier. Og dertil kommer at forfatteren var nazist. Neida, Hamsun er blåst opp til en veritabel ballong som forfatter. Jeg er et lesende menneske, men den forfatteren har ikke gitt meg stort.

Så var man igang igjen.

Jfr.:

http://bokelskere.no/tekst/12669/

Hva menes forresten med "nytte" i denne sammenhengen?

Hva jeg mener med nytte? Husk blant annet at jeg er ett "etterkrigsbarn," hvilket betyr at en må lese ganske mye for å ta rede på hva som egentlig hendte. Det er så mye en kan LÆRE av å lese bøker om den verden vi lever i. I grunner er jo så å si ALT vi vet om saker og hendelser det vi har LEST oss til. Dessuten er det da langt mer spennende å lese sann dramatikk enn roman-dramatikk. Er det fordi en ikke tåler dramatikk som bygger på sannheten at en foretrekker romaner?

Jeg for min del tåler begge deler. Fiksjon og fakta utfyller hverandre på en utmerket måte. Om jeg tåler dobbelt så mye som dem som leser bare en av sjangrene, vet jeg ikke.