Bokelskere.no

Romanen gir en mangfoldig skildring av et kystmiljø og bygger på bl. a. det historiske slaget i Trollfjorden i 1890 mellom dampbåteierene og robåtfiskerne. Budskapet til forfatteren Johan Bojer er å fortelle hvor hardt våre forfedre hadde det med sin bok "den siste viking".

I forbindelse med at Den siste viking nå spilles 15. - 25. august i Rissa, står denne kronikken av direktøren ved museet Kystens arv i dagens Adresseavis. Litt reklame både for boka og teaterstykket, og samtidig knytter han bokas innhold opp mot etiske valg vi alle blir stilt overfor med jevne mellomrom.

(En liten advarsel til den som ikke har lest boka: Helt på slutten av kronikken kommer noe som enkelte kanskje vil oppfatte som en ørliten spoiler.)

Jeg har lest boka to ganger tidligere, og nå leses den på nytt - denne gangen har jeg den "på øret" mens jeg går til og fra jobb. En 40 minutters dose med Den siste viking hver dag er ikke å forakte! :)

Det som er litt artig er at jeg "oppdager" deler av teksten på nytt nå som jeg får den fortalt inn gjennom øret istedet for å lese selv. Plutselig biter jeg meg merke i setninger, små detaljer o.l. som jeg ikke har "merket" de to tidligere gangene.

Denne boka rommet mye mer enn hva jeg husket etter å ha lest den i tenårene. Det merkes at Johan Bojer kjenner miljøet og kystkulturen godt. En kjenner igjen lynnet og humoren, og ord og talemåter stemmer godt. Han får fram både slitet, angsten, eventyrlysten og fellesskapet. Persongalleriet er flott. Boka tåler godt å leses flere ganger!

Dette er en helt fantastisk bok. Iblant tar jeg for meg bøker som jeg mener jeg "bør" ha lest, og venter meg en tung leseøkt. Den siste viking har vært en av disse bøkene jeg har utsatt og utsatt - til jeg fant den i en brukthandel i sommer og fant ut at nå er det jammen snart på tide...

Som så mange ganger før - når skal jeg lære? - gjorde bokens kvalitet raskt min innledende skepsis til skamme. Jeg slukte boken fra perm til perm i løpet av én lørdag! Bojer skildrer såvel lofotfiskerne som familiene deres i en historie full av dramatikk, hardt arbeid, tunge skjebner og liv prisgitt naturkreftene. Til tross for at det ER mye "vondt og leit og hardt og sørgelig" som skjer i Den siste viking, er dette også en bok med mye humor. Ikke minst evner Bojer å skildre menneskelig dårskap og svakheter på en måte som vekker leserens medfølelse og forståelse snarere enn forakt og fordømmelse.

Den siste viking får terningkast seks av meg, og har blitt en ny favoritt - og jeg har allerede fått tak i tre bøker til av Bojer, som jeg er i gang med å lese!

Jeg har nå lest fire Bojer-bøker - og i tillegg fått tak i hans to erindringsbøker "Læregutt" og "Svenn". Sommeren 2010 går over i historien som "Bojer-sommeren" for mitt vedkommende... I tillegg til Den siste viking anbefaler jeg spesielt også Troens Magt! (Og så har jeg store forventninger til erindringsbøkene, naturligvis.)

Jeg skal se friluftsteateret "Den siste viking" i Stadsbygd i kveld med Nils Gaup som regissør, og gleder meg som en unge! Etterpå må jeg vel finne fram boka som det begynner å bli mange år siden jeg har lest.

Du også? Artig! Jeg, en venninne og pappa skal også ta turen.
Jeg og pappa så det for flere år siden, så nå var det på tide med en reprise fant vi ut. Ser stykket fikk gode kritikker i avisa i dag også, så dette blir bra!

Jeg har lest boka jeg også, og anbefalte venninnen min å lese den før forestillingen i kveld. Skulle gjerne gjort det jeg også, men tiden har ikke strukket til. Men kanskje jeg leser den etterpå nå...? :)

Håper du koste deg like mye som meg! Det ble virkelig en flott forestilling, synes jeg. Ble imponert over hvordan de med enkle virkemidler fikk fram dramatikken både i Trollfjordslaget og under forliset. Så nå har boka rykket opp og ligger øverst i "skal-lese-bunken" min.

Helt enig i at det var en flott forestilling, jeg koste meg jeg også. Også pappa og venninnen min var storfornøyde.
De hadde valgte gode løsninger på både slaget og forliset, ja. Stemningsfylt og dramatisk. Og så synes jeg musikken passet godt også.
Det klødde i fingrene etter å lese boka da jeg kom hjem etter forestillingen, så den blir nok tatt fram om ikke så lenge tenker jeg!

Jeg var på premieren i går kveld - gled dere :-) De har virkelig gjort en flott jobb i Rissa. Amatører og profesjonelle arbeider godt i lag, det skal bli morsomt å følge han som spilte Lars framover. De hadde en flott bruk av båtene i "spelet" sitt, særlig scenen der Kanelesa drukner var spektakulær. De har en fin scenografi i Statsbygda, med elva som en del av scenebildet, og mange båter i aksjon. Flere av skuespillerne havnet i elva med klærne på, det må virkelig kalles innsats. Men jeg savnet kulden - i boka er kulda til stede hele veien:de har et felles varmt fotbad etter dagesvis på havet, stadig vekk er skjegget og håret beskrevet med rim. Skuespillerne i Rissa frøs ingenting, der de gikk rundt i islendere i sommervarmen...

Det ble en flott opplevelse! Enig i det du skriver, flere scener var spektakulære og veldig godt regissert. Musikken var også bra synes jeg, passet fint inn i stykket. Jeg er storfornøyd, og kommer gjerne tilbake og ser et senere år også igjen! :)

Jeg skjems over at jeg først nå har lest denne boka og oppfordrer alle til å skaffe og lese den nuh. Den er fantastisk godt skrevet og skildrer liv som ble levd for ufattelig kort tid siden i en virkelighet som var lysår fra vår egen. Den er spennende, morsom, rørende og minner om hva vi mennesker faktisk kan både utholde og finne glede i hvis det kniper. Det beste av alt er at forfatteren har skrevet masse bøker. De skal jeg lese!

Jeg har også bare lest den ene boka av Johan Bojer men som du bør nok jeg også lese flere av forfatteren. Han fortjener i allefall at boka "Den siste viking" blir tatt fram og lest av mange for det er virkelig ei god bok.

Dette var en av de første bøkene vi måtte lese på ungdomsskolen, og jeg er jammen ikke sikker på om dette økte leselysta hos majoriteten i klassen. Jeg hadde lest en god del bøker fra før, så det gjorde ikke noe til eller fra for min del. Men for dem som ikke har tatt i ei bok, må man starte med bøker som oppleves som relevante. Vi landkrabbene på Innherred har ikke stor kjennskap, nysgjerrighet eller forutsetninger for lofotfisket i 1890. Et av mange eksempler på at tiltakene i norskfaget kan ha feilet... Siden den gang har jeg seilt til Færøyene med Statsraad Lehmkuhl, ligget i kummerlig rorbu på Sør-Gjæslingan og litt mer oppgradert rorbu i Henningsvær, pluss at referansene innen historie generelt og litteratur spesielt har blitt flere. Så nå hadde jeg en helt annen opplevelse av boka. Man ler over humoren til Jakob Pinadø med Litlfoten, man fryser, er våt og har vannblemmer på hendene gjennom hele boka, man føler med kvinnene som venter i månedsvis på at mennene skal komme heim (i live og med penger). Havet er full av farer, båtene av små og åpne, så det var ikke få som mistet livet hvert år. Her er det ingen krisepsykiatri som står parat etter ulykkene, og ofte var presten langt unna hvis folk ble alvorlig syke og ville ha en siste samtale. Scenen med kistene hjemmefra er vakkert skildret, de åpnet dem med andakt og kom nærmere dem der hjemme.