Bokelskere.no

Har tatt farvel med Jens Bjørneboe

Etter å ha lest Tore Rems meget gode biografi om Jens Bjørneboe har jeg fått et helt annet syn på mannen. Etter min mening levet han som et svin, og det går tydelig fram at han trivdes i miljøer der unge gutter ble misbrukt (småbyer i Italia som det berettes om). Dessuten levde han på sin velstående mors midler til han var langt uti 50-årene. Det siste ble det ikke sagt noe om i Fredrik Wandrups tidligere biografi. Etter å ha lest "Sin egen herre" tar jeg farvel med Bjørnboe som forfatter. Han var et simpelt menneske.

Med hilsen
Harald Jens Johansen

Kjære vene!

Uten evnen til å kunne skille en forfatter og dennes produksjon er det kun et spørsmål om tid før du må gi slipp på alle sammen, det er kun et spørsmål om hvor nøye du sjekker! Hvis man forventer at forfattere skal kun leve forbiledlige liv sitter man igjen med, foruten en snever litteratur, også etterhvert fint få verdige skrivende.

Og hvor går grensa? Å snyte på skatten er skadelig for samfunnet, eller er det kun idelogi eller sedelighetssaker som kvalifiserer til en total avskrivning?

Selv om jeg syns Hamsuns nazi-sympatier er forskrekkelige og forkastelige kan man bare ikke avskrive hans forfatterskap av den grunn. At Bjørneboe levde et liv med alvorlige konsekvenser er også hevet over en hver tvil, men har ikke den samme mannen ene og alene stått for en omveltning av skolevesenet med sin "Jonas"? Blir den prestasjonen borte av hans misbruk av gutter?

Det er fullt mulig, og fullt forståelig, å anerkjenne er åndsverks viktige litterære og samfunnsmessige betydning uten å dermed skulle stå inne for hele dennes liv! Skulle man fulgt et slikt ressonement hadde for eksempel religion vært en umulighet. Bøker er skrevet av absolutt feilbarlige mennesker, ikke av guder. Og det er akkurat det som gjør dem så spennende som de er!

"Blir den prestasjonen borte av hans misbruk av gutter?"

Ja, det er forskjell på en som oppgir noen geiter for lite til ligningsmyndighetene og en verdenskjent nazist, eller en dranker og en som forgriper seg på mindreårige. Slikt kan ikke sammenlignes. Har Jens Bjørneboe omveltet norsk skolevesen ved denne boka om Jonas? Det er nytt for meg. Og hvor er redaksjonen henne nå? Du skriver jo nokså klart og rett ut at Jens Bjørneboe etter norsk lov var seksualforbryter. Forstår du, og andre hva dere selv sier?
I et annet forhold leter man i flere år etter en mann som har lurt gutter til å lete etter nøkler i sine bukselommer uten fòr, men når en innrømmer at en forfatter har misbrukt andre gutter, da er det ikke så farlig fordi han skrev "Jonas," som man påstår har forandret norsk skolevesen. Jeg gjentar: Etter de nye opplysninger som nå er kommet fram var Jens Bjørneboe et simpelt menneske.

Harald Jens Johansen

Det er leit at det skal måtte være en så hissig og lite fruktbar tone i en slik debatt, dette handler etter hva jeg kan forstå av den videre tråden om å presse frem (den samme?) holdningen gang på gang. Det hadde, i minnelige former vel å merke, vært flott diskusjon å ta. Altså kunstverks autonomi i forhold til hånden som skapte dem.

Jeg syns det er skummelt å sammenlikne forfatteren med verkene, jeg er redd for at det skal ta noe fra boka, men samtidig så er det interessant. Så det bør gjøres, men selvfølgelig ikke konsekvent av noen. Boka i seg selv er det viktigste.

Men, ofte kan paralellen mellom forfatter og forfatterskap gi mye å tenke på, det er jo unektelig en sammenheng.

Syns du ikke bøkene fortjener oppmerksomhet som de verkene de er? Som de dyktige litteraturprestasjonene de er?

Jeg har vanskeligheter med å dømme en bok etter forfatteren, og man burde da få like mye ut av bøkene uavhengig av forfatteren levevis.

Dessuten, en alkoholiker kan si "det er ikke bra med spirt hver dag" uten å noen gang slutte. Likevel var uttalelsen fornuftig i seg selv. Slik kan man også lese mange bøker.

Jeg synes at en bok sjeldent bør leses konsekvent i sammenheng med forfatterens levevis, i hvertfall slik det blir fremstilt av en annen mann mange år senere.

Men det er bare slik jeg ser på saken.

Av nysgjerrighet; tar du da også avstand fra Hamsun etter som han er beryktet for sine nazistiske tilknyttninger?

Det er rart at du ikke framholder den kjente foregangsmannen for "den nye tid", Adolf Hitler og hans Mein Kampf? Boka oppnådde jo etter hver store salgstall, og visse partier fra den blir ofte sitert.

Når du snakker om "nytte" eller mangel på sådan. Må jeg bare konkludere med at nytten av å lese annet en faktabøker kommer til oss som har innlevingsevne nok til å dra nytte av det. Har man ikke den evnen så skjønner jeg godt at man holder seg til faktabøker.

Ja, hvilken nytte har en av å lese Hamsun? Jeg har lest mange gode bøker som har gitt meg mye, fra "Det utrolig døgnet" av Bjørn Bjørnsen, til "Spionfamilien" av Kjell Fjørtoft. Jeg har kun lest Markens grøde og På gjengrodde stier av Knut Hamsun. Ta nå f.eks. dette "Mysterier." Hva i all verden kan jeg lære av slikt? Et mennesker tumler vel med mange tanker, men det SKJER jo ingen ting i Mysterier. Og dertil kommer at forfatteren var nazist. Neida, Hamsun er blåst opp til en veritabel ballong som forfatter. Jeg er et lesende menneske, men den forfatteren har ikke gitt meg stort.

Så var man igang igjen.

Jfr.:

http://bokelskere.no/tekst/12669/

Hva menes forresten med "nytte" i denne sammenhengen?

Hva jeg mener med nytte? Husk blant annet at jeg er ett "etterkrigsbarn," hvilket betyr at en må lese ganske mye for å ta rede på hva som egentlig hendte. Det er så mye en kan LÆRE av å lese bøker om den verden vi lever i. I grunner er jo så å si ALT vi vet om saker og hendelser det vi har LEST oss til. Dessuten er det da langt mer spennende å lese sann dramatikk enn roman-dramatikk. Er det fordi en ikke tåler dramatikk som bygger på sannheten at en foretrekker romaner?

Jeg for min del tåler begge deler. Fiksjon og fakta utfyller hverandre på en utmerket måte. Om jeg tåler dobbelt så mye som dem som leser bare en av sjangrene, vet jeg ikke.