Denne boken var det vanskelig å sette karakter på. Jeg likte den ikke helt, men samtidig skriver Irving veldig godt, og det er på en måte ikke noe midt-på-treet over boken overhodet, selv om terningkastet mitt havner der. Boken handler fryktelig mye om sex, og ettersom hovedpersonen er bifil ble det sex av alle slag både i praksis og i prat. Også mye sexprat der det føltes unaturlig, som mellom barn og foreldre og foreldres venner f.eks. Som sagt skriver Irvin godt, men for min smak ble det altfor sexfiksert.
Viser 4 svar.
John Irving tilbake i god gammel form, og enda litt dristigere når det gjelder tabubelagte emner. Siden bokas hovedperson er en bifil gutt/mann som er svært opptatt av sin egen og andres legning, må boka nødvendigvis handle om sex i ulike former. Trass i detaljerte og konkrete sex-beskrivelser synes jeg Irving holder seg elegant på avstand fra pornografien, og personene - både de "streite" og de mer bisarre - er skildret med humor, kjærlighet og respekt.
Jeg koste meg med denne, syns at dette er den beste Irvingboka på lenge. Joda, mye sex og kjønn - men ikke på noen spekulativ måte, synes jeg.
Lest ferdig i går, og Irving er gjenkjennbar, har savnet ham, kjenner jeg. Enig med Norah at den har en tråd tilbake til Garp. Den er mer sår, og alle beskrivelsene av sex i ulike former oppfattet jeg som en utfordring til meg som leser, altså ikke som en provokasjon. Mer klinisk, i mangel av et bedre ord så sent på kvelden.
Litt enig i det du sier her, Turid. Boka kan faktisk virke meget sexfiksert.
Jeg har lest ut boka for et par dager siden, men følte at jeg trengte noen dager på å fordøye den før jeg kunne si noe om den.
Boka er helt klart "Irvingsk"! Den inneholder nesten alt man forventer fra denne forfatteren: Meget spesielle og dysfunksjonelle familieforhold, kostskoler, bryting, teater, forfattere, seksuell oppvåkning, transseksuelle personer og kjærlighetsforhold i nesten alle mulige slags vinklinger...
- Men ingen bjørner denne gangen... ;-)
Jeg syns denne boka minnet meg litt om hans første bok om Garp.
John Irving er ikke den som lar være å sette ord på mange slags mellommenneskelige forhold, og her er det mye av dette! Du nevner alle de unaturlige sexforholdene; jeg er enig i at det ble mye av det her i denne boka. Men det viktigste er vel hovedpersonen selv, som måtte finne ut av sin egen bifile legning, som ikke ble tolerert av hans egen mor, og heller ikke etter de strenge reglene på guttekostskolen.
Det viktigste med boka er vel å sette ord på, og ikke minst GODTA, at vi er fullverdige mennesker alle sammen, uansett kjønn og seksuell praksis. Boka tar opp aidsepidemien som startet (iallfall for alvor ble oppdaget) på 80-tallet, og som "blomstret voldsomt opp" spesielt blant homoseksuelle. Beskrivelsen av sykdommene som følger med aids er jo skremmende nok i seg selv.
Boka kan sikkert være en god hjelp for unge, usikre gutter og jenter, som strever med å finne ut av sin egen seksuelle legning, og for mennesker som vil ut av skapet.