For meg så var det store med "Yarden" Lundberg sitt poetiske språk. Handlinga er monoton og hard, men språket er så rikt og ber forteljinga framover. Eg likar også måten forteljinga er delt opp, med ei skildring av livet på verftet i del I, før Lundberg skuar meir attende i del II. Det er sjølvbiografisk utan å vere overanalyserande, det gir ein slags livsinnsikt utan å gjere hevd på nokon fasit. Alt i alt i leseoppleving heilt der oppe. Sjølv om omsettinga er god, tilrår eg å lese Yarden på svensk.
Sist sett
