Herlig å endelig få kloa i den siste boka i serien! Boka var bra, men lever ikke helt opp til de skyhøye forventningene som ble skapt av den lange ventetida. I tillegg kan det virke som om forfatteren ikke lenger brenner for å skrive historien, men kjemper seg gjennom siste bok bare for å bli ferdig med det.
Vi får svar på det meste, men noen ting blir hengende i løse lufta. Slutten er alt for åpen i forhold til min smak - vi forlater Alagesia mens ting fortsatt holder på å ordne seg. Vi rekker ikke å få noe innblikk i den nye, og lenge etterlengtede verdenen. Kanskje mange er fornøyde uten den typiske "klisjeslutten" hvor alle levde lykkelige i alle sine dager, men jeg savner den faktisk. Hvorfor er det liksom siste utvei at Eragon må dra? Jeg synes historien fortjener en litt lykkeligere slutt!
Jeg synes også at slutten plutselig kom alt for lett. Etter at forfatteren har halt ut det hele gjennom den tjukke boka (og hele tiden understreket hvor enormt mektig Galbatorix er i forhold til lille Eragon), blir den mektige Galbatorix plutselig bare beseiret sånn helt uten videre. Poff, der var han død og begravet - kjedelig og skuffende. Kanskje forfatteren ble tom for ideer og lei av å skrive?? Her kunne Paolini lært noe av J.K. Rowling, som faktisk klarte å løfte den siste boka til nye høyder istedet for å skrive bøkene dårligere og dårligere. Hadde han bare sluttet serien like bra som han begynte den..
Ellers skal det sies at jeg synes boka var bra til tross for de siste kapitlene. Men skal jeg være ærlig er jeg skuffa med stor S. Til tross for over tusen sider, gikk dette alt for lett. Men for all del - likte du de tre første liker du nok denne også.
Sist sett
