Bokelskere.no

Noen rare ord, men rodnande er vel rødmende, grefter er grøfter, strøyer er strør, dukatar er dukater, soleihov er jo en blomst - sikkert engsoleie (smørblomst) eller mer sannsynlig hestehov. Og segnlik er vel lik et sagn, eventyraktig. Men det er jo kjedelig hvis man stopper opp i handlingen/lesingen fordi man lurer. Da jeg leste min første engelske bok - eller prøvde - på barneskolen, ga jeg opp fordi jeg måtte slå opp så mange ord. Senere begynte jeg bare å lese engelsk uten å slå opp ordene. Som regel forsto jeg hva de betydde ut fra sammenhengen... eller etter hvert.

Men jeg trodde i årevis at "candid" betydde skjult, fordi skjult kamera (som programkonsept) het candid camera på engelsk. Det ble ofte litt rart når det f eks sto "he smiled candidly". En dag oppdaget jeg plutselig at det betyr det motsatte - åpent! Så skjult kamera kalles åpent kamera på engelsk, og disse fyrene i bøkene smilte åpent...

Jeg leste også en gang en Ulf Lundell-bok på svensk (på en elvebåt i Ungarn), og irriterte meg allerede på første side over et vesentlig ord jeg ikke forsto! Så jeg ser jo problemet....

Men poenget mitt er at man godt kan lese en tekst og ha glede av den uten å skjønne alle ordene.

Jeg er egentlig veldig, veldig enig med deg, MiaMaria. Jeg synes absolutt ikke at det skal være nødvendig å skjønne alt i en tekst - hvordan skulle man da kunne utvidet sitt ordforråd, for eksempel? Men helt uigjennomtrengelig bør helst ikke en tekst være, da...

Forresten har jeg også hatt det samme problemet med ordet "candid" - jeg må ennå konsentrere meg litt når jeg støter på det. Lest "Candide" har jeg også - ikke en gang dét hjalp. ;-P

Takk for oversettelsen MiaMaria :) Dette var noen eksempler, men der var flere rare ord.
Liker ikke å måtte gjette meg til hva ord skal bety når det er mange av de i romaner/noveller. Greit med noen ord i ny og ned, det er ikke det, for det er jeg vant til, men ikke når de blir for mange.
Uff, det ble visst mye klaging, men jeg ønsker bare å påpeke at jeg trives ikke med slik oversettelse, men selvfølgelig vil andre synest det er helt greit.

Men, jeg avbrøt ikke boka folkens, las alt selv om ikke alle ordene ble forstått, og ikke minst, jeg hadde glede av fortellingene til Heinesen, det er det viktigste.