Bokelskere.no

Eg begynte på Shantaram og forsvann fort inn i historia. Endeleg ei slik bok, tenkte eg. Men etterkvart mista eg iveren. Den var bra, men... Tok meg i å bla vel fort forbi nokre sider. Hadde det vore ei fantasiforteljing hadde eg sagt det var vel voldsomt, men sidan det ikkje er det, har eg vel ikkje lov å seie slikt.

Boka er verd å lese, men ho er minst 300 sider for lang. Forfattaren hadde trengt ein kritisk ven på forlaget. Det blir for mange ord, rett og slett.

Denne tråden var litt OK for meg akkurat nå. Jeg har sterkt vurdert å ta med meg denne på sommerferie, siden jeg ennå ikke har fått lest den (alle andre har virker det som). Alle jeg snakker med anbefaler den, men jeg har vært litt usikker fordi jeg ofte blir litt eller veldig skuffet over nettopp slike oppskrytte bøker. Det var derfor greit med litt motvekt - noe som gjør at jeg nok utsetter denne enda litt til og tar med et par sikrere kort på ferie.

Jeg følte boken var litt vel... pompøs.

Og jeg liker ikke at levende personer har påstander som "og jeg visste ikke da at jeg aldri ville se henne igjen" som en naturlig del av teksten. Det avsporer meg, og jeg er plutselig mer interessert i hva som skjer med "henne" enn hva som skjer med hovedpersonen/biografen.

Det er mulig det er meg, men denne boken ligger på vent til en VELDIG regnfull dag hvor alternetivet til å lese den ferdig er å klippe plenen.

Men jeg skal komme igjennom den, om ikke annet så for å kunne si at hele resten av boken varlike dårlig og oppskrytt som den delen jeg har lest.

Jeg kom ikke helt i gang med denne her. Skal jeg lese en så stor bok, så må den fenge fra begynnelsen og det gjorde den altså ikke.