Noe av det mest uhyggelige, spennende og brutale jeg har lest på lenge. Ikke for sarte sjeler, her er ikke mange lyspunkter, det er mørkt, mørkt, mørkt... Godt skrevet, mange overraskende vendinger underveis.
Forlaget skriver: Det labyrintaktige fengselet Incarceron er en isolert verden – ingen kommer inn og ingen slipper ut.
I underjordiske fengselsceller, forfalne byer og uendelige villmarksområder hersker brutaliteten og ondskapen – ingen tror lenger at det finnes noe utenfor. Bare Finn er overbevist om at det eksisterer en annen verden der ute, og han er fast bestemt på å finne veien dit.
Finn får kontakt med en jente utenfor, fengselsdirektørens datter Claudia, som selv er på vei til å bli tvunget inn i et uønsket ekteskap.
Finn begynner å øyne håp. Kan de to sammen finne en utvei? Kan de lure det levende, sansende Incarceron som ikke går glipp av en eneste bevegelse?
Sist sett
