I byrjinga stussa eg og over ein del ting. Til dømes måten dei ikkje svarer kvarandre, men fortel vidare på si eiga historie. Men etter ei stund godtok eg dette som det var. Litt poetisk, drøymeaktig kunstnarisk. Eg likte dikta som var nemnd. Og det er to sterke historiar som kjem fram. Eg kunne ikkje leggja boka frå meg. Kanskje ikkje så realistisk, men den er jo vakker!