Bokelskere.no

Ja, jeg ser jo det. Synes det er litt trist jeg; har sansen for en god og gjerne opphetet diskusjon, - men forventer at deltakerne skal være "seriøse" uansett. Med det mener jeg at de skal mene det de sier/skriver, - og behandle sine diskusjonsdeltakere med respekt. At man til tider kan være "hard" i ens uttalelser og argumentere veldig for sine meninger er helt greit, - men når man begynner å sjikanere og uttale seg personlig mot de man diskuterer med, - da har man havnet på et lavt og useriøst nivå, - som etter min mening bidrar til at en diskusjon blir meningsløs. Og hva er så da poenget?

Må vi ha bruksanvisning for å kunne forstå Bibelen?

Du høres jo ut til å være et nokså fornuftig og oppegående individ når det gjelder hva som skrives her inne. Jeg har i det siste forstått det slik at de bibelske skrifter helst ikke skal nevnes her, til tross for at Bibelen jo er en av verdens viktigste bøker.

Jeg tror allikevel ikke noen klarer å få særlig mange kristne til å forstå at Bibelen ikke kan oppfattes som skrevet av, eller "inspirert" av noen himmelsk gud. Når det f.eks. gjelder inntoget på en eselfole i Jerusalem sier en forsker: "Feilen vi gjør nå vi leser om dette inntoget er at vi leser det som en reportasje." Han mener at mange - kanskje de fleste beretningene om hva Jesus fortok seg ikke må leses som reportasjer. Dersom en leser det som om en journalist var til stede ved inntoget i Jerusalem og så at Jesus red inn på en asenfole, da faller det hele ut i meningsløsheter.

Nei, vel. Men slik har det vært fremført bestandig her i vår kulturkrets så vidt jeg vet. Og - dersom vi ikke skal legge vekt på beretningen som sådan - hvordan skal vi da kunne forstå noe som helst? Altså - etter hva jeg forstår må de bibelske fortellinger leses "med ånden" og ikke med forstanden. Hvordan man leser slik kjenner jeg ikke til. Så her må vi få rettledning av kristne som vet hvordan dette skal gjøres. En slags bruksanvisning på bibellesning. Er det noen kristne som vet om en slik "bruksanvisning"?

Med formiddagshilsen Vidèo Jensen

Min innvending mot å diskutere Bibelen her inne er at da er vi over på religion og tro, - ikke litterære verk. Jeg kan godt være med å diskutere tro, - men da i et annet forum enn dette, - da de fleste medlemmene her har en annen agenda for deltakelsen i forumet.

Når det gjelder innholdet i Bibelen, innhold i religion generelt så ser jeg dette som en TRO, - dvs at man bestemmer seg for at enten tror man på Bibelens skrifter og godtar derved også Bibelens innhold, - eller så finner man ut at dette er noe man ikke velger å tro på. Men da blir det også vanskelig å diskutere innholdet i Bibelen nettopp av den grunn av man har tatt et så ulikt standpunkt ad "sannhetsgehalten" i skriftene.

Dersom jeg tror at Bibelen er skrevet av mennesker ut i fra seg selv og sitt ståsted så vil jeg selvfølgelig legge noe annet i innholdet enn f eks den som tror at Bibelens er skrevet i Guds ånd. Men dette kan vi som sagt kanskje ta i et annet forum? Finnes sikkert mange av dem!

Hilsen Hilde

Du kan ikke se Bibelen som bare en trosforvalter

For meg er den gamle delen av Bibelen viktig. Den er viktig fordi den forteller om hvordan menneskene på den tiden så på seg selv, og hvordan de var blitt til. Dessuten finnes noe av verdens beste poesi i Det gamle testamente. Men ikke alle steder i DGT. Det finnes lange tirader av gjentakelser og ættetavler, m.m. som er svært lite matnyttig for mennesker på vårt utviklingstrinn. Jeg er spesielt glad i Skapelsesberetningen. Med sine feil og mangler er den allikevel et mesterverk. Den som påstår å være glad i det skrevne ord og ikke har fått med seg det, har ikke stort å fare med - og bør ikke forsøke å skrive noe selv. Selv hos kjente forfattere som har vært erklærte hedninger finner vi mange assosiasjoner til Gammeltestamentlige skrifter. Selv Arnulf Øverland skriver i et av sine dikt at "en strime av naken pikehud" forteller han at "Gud er allikevel Gud."

Et lite eksempel fra Skapelsesberetningen:

"Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene."

Det er vakkert, meget vakkert. Så en annen beskrivelse, når Vårherre ser tilbake på Skaperverket etter seks dags skapelse - noe som jeg ikke umiddelbart forstår, men som jeg "forstår" likevel: "Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt."

Hva er "såre godt"?

Vidèo Jensen

P.S.: Ang. polkagriser

Jeg tror jeg fremdeles må la profilbildet mitt være denne posen med polkagriser, for det er ikke godt å vite hvordan vinden blåser i redaksjonen her.
D.S.