Bokelskere.no

Jo, nå har jeg summet meg. Det er en absolutt god debutbok. Jeg liker veldig godt fortellerstilen med å la et ord eller et uttrykk binde sammen flere ulike hendelser.

Men det er som i denne som i Innsirkling; den virkelige store litteraturen hadde det blitt hvis han hadde hevet historien enda et hakk. Det er noe som mangler. Noe som gjør at boken midtveis eller mot slutten begynner å gå på tomgang.

Hovedfiguren i Skråninga blir en halvbror av Elling. Av og til blir noen av bildene og beskrivelsene litt for karikaturmessige og med det lite troverdige.

Jeg kunne ikke vært mer enig!

Og ordet FREISTA, gikk meg på nervene rimelig fort!

Ja, det var en interessant summing. Fortellerstilen, med de nesten umerkelige overgangene, er for meg genial. Jeg hadde ikke Elling i bakhodet i hele tatt når jeg leste den. Jeg lo mye når jeg leste om Elling. Kan ikke huske at jeg lo mye av hovedpersonen i Skråninga. Jeg var nok nærmere gråten...