Bokelskere.no

Jeg er ikke ferdig med boka ennå - har lest en tredjedel i helgen. Men jeg koser meg med å være i et Irving-univers igjen! Lite nyskapende, men et persongalleri som er litt utenom det vanlige. Jeg liker språket, stemningen, og bokas litt rolige tempo passet godt på stranden nå i helgen.

Irving har ikke lenger noen evne til å sjokkere - om hovedpersonen er bifil og temmelig eksplisitt om sine seksuelle aktiviteter, om alle har sex med alle - så er vel det man forventer av en Irving-roman.

Mange synes Irving har tapt seg med Den fjerde hånden og Enke for et år. Selv synes jeg at Siste natt i Twisted River var hakket bedre enn de først nevnte. Og hittil liker jeg godt å lese "I en og samme person godt". Selv om jeg hittil ikke kan se at den er på nivå med de største av forfatteren.

Er nettopp begynt på "I en og samme person" og hva er det med Irving og deprimerte nordmenn? "The nordic blue"? Her er det en dyster Nils og referanser til dype fjorder der nordmenn stadig kaster seg ut for å begå "renslige" selvmord. Jeg var så skuffet over denne vinklingen i "Until I find you" at jeg gav opp hele boken. Det blir for klisjeaktig, og jeg lurer på om alt annet er like mye klisjer, men ikke like kjent for meg. Ellers synes jeg nok boken lover godt, og det interesserer meg at du likte Twisted River, en annen Irving som jeg gav opp.

Jeg svarer meg selv for nå er jeg ferdig. Dette synes jeg ble på det jevne. Riktignok har jeg lest at Irving var vant til norske tømmerhuggere fra han var barn og det er grunnen til at deprimerte nordmenn opptrer i noen av bøkene. Nok om det. Men denne synes jeg aldri kom helt i gang, og poenget var det jo lett å ta....og lett å gjette....
Jeg nominerer "Owen Meany" som all time high, og den siste virkelig fengslende Irving "Enke for et år".

For meg representerte Den fjerde hånden bunnen i kurven. Jeg likte Enke for et år ganske godt, og Siste natt i Twisted River var bedre enn forventet etter at jeg ga opp Den fjerde hånden. Så nå håper jeg at kurven er for oppadgående, og jeg har en viss forventning til I en og samme person.

Jeg synes han er på tur opp igjen med denne og den forrige boka. Men jeg er nok fortsatt mest glad i de tidigste romanene hans... Jeg liker godt gjenkjenneligheten, det "Irvingske" og noen ganger litt bisarre i bøkene hans, samtidig som jeg synes han tilfører nok nytt til at det ikke blir kjedelig.

Jeg leste Garps bok, Hotel New Hampshire, The Cider House Rules (min favoritt!). Til slutt kom En bønn for Owen Meany ut - den likte jeg ikke, og da var jeg gått lei av Irving. Ikke fordi bøkene hans ble dårligere, men fordi han skrev om mye av det samme. Det gjør vel egentlig de fleste forfattere - de har sine temaer, sin stil... Man må jo ikke lese ALT av en forfatter. Jeg har det med å gå lei, sluttet å lese f eks Unni Lindell også, av samme grunn.

Jeg synes dette er en bra bok! Hvis man sammenligner alle bøkene til Irving, så er det andre jeg synes er bedre. Men ift andre forfattere, så er Irving en meget god forfatter med historier jeg virkelig koser meg med :)

Har nettopp lest ferdig boka, men skal ikke røpe noe som helst om slutten.. Jeg var usikker på om jeg ville lese den i det hele tatt, ettersom jeg synes Irving har tapt seg med de siste bøkene. Jeg har derimot lest absolutt alt han har skrevet, og klarte ikke å la denne heller være ulest. Man håper jo hver gang.. Må dessverre innrømme at jeg leste de siste 200 sidene bare for å bli ferdig, slik at jeg kan begynne på neste bok.

Det Irvingske univers ser ut til å være noe begrenset, og valg og tema og deltema overrasker ikke. Dessverre. Likevel er det fint å kunne fortape seg i språket og fortellermåten hans, en gang i blant. Når dette er sagt, må jeg innrømme for meg selv: Ingenting vil kunne slå En bønn for Owen Meany - ikke engang fra samme forfatters penn.

Jeg er veldig enig i alt du skriver her.

Jeg like også Siderhusreglene, og En bønn for Owen Meany var fantastisk.

I denne boka synes jeg imidlertid Irving drøvtygger gamle ingredienser. Jada, vi veit at han liker å skrive om gutter med rare talevansker som vokser opp med alenemødre under noe merkelige omstendigheter, og at han har en forkjærlighet for folk om beveger seg på utsida av samfunnets normer, kanskje særlig når det gjelder seksuelle preferanser. Det er det naturligvis ikke noe i veien med, og Irving har skrevet godt og spennende om disse tingene før. Dessverre synes jeg ikke det funker særlig bra i I en og samme person.

For det første mangler boka et klart narrativ. Det er knapt noen historie i det hele tatt, og fint lite som driver handlinga framover. For det andre satt jeg altså gjennom hele boka med en følelse av at dette hadde Irving gjort bedre før.

Jeg har grugledet meg til denne. For meg er det enten eller med Irving, og de siste bøkene har vært av veldig varierende kvalitet. Jeg har bare lest ca 100 sider, men enn så lenge så liker jeg den. Bryting er med, så nå venter jeg spent på om det dukker opp en bjørn også. Gleder meg til å lese videre.

Æ må si at æ blei litt matt og lei samme å stor forfatter han æ.

Så intervju med 70 år gamle Irving på NRK2 i går. Interessant. Fra et politisk synspunkt, er dette en roman som taler de svakes, eller de annerledes, sak. På det grunnlag skjønner jeg boka bedre, men akk, måtte han skrive 500 sider for å få fram saken.

Joda, jeg sympatiserer med det ideologiske grunnlaget for boka, men en god sak er dessverre ingen garanti for stor kunst.

Jeg er enig i at 500 sider er altfor mye, og jeg synes også han bruker altfor mye plass på å skildre seksuelle handlinger, følelser, tanker og spekulasjoner.

Kanskje det bare er jeg som er ekstremt kjapp i oppfattelsen, men jeg tok poenget leeeeeeeenge før boka var slutt ;)

Enig i at det kanskje ble litt vel mye om og men for å forklare oss det viktige poenget at toleranse er viktig, det skader ikke å bli minna om det!

Delen fra 80-tallet med alle AIDS-relaterte dødsfall var svært bra.

Er vel snart på samme sted som deg. Har den som lydbok i bilen og kjører meg gjerne en tur. Helt enig i at Twisted River ver et høydepunkt, mens toppen for min del var En bønn for Owen Meany.