Bokelskere.no

Dette blir litt annet, men da jeg hadde historieoppgave da jeg gikk allmenn påbyggning for noen år siden, valgte jeg å fokusere på krigen i den lille hjemkommunen min, som ikke akkurat var i begivenhetenes sentrum i løpet av krigsårene. Som f.eks. hva folk merket av krigen i dagliglivet, hvor mange tyskere som var der, om det var mye motstandsarbeid, mange nazister osv. Det som overrasket meg litt var at mange på en liten øy i kommunen ble gode venner med tyskerne som var innom/utplassert der (uten at det hadde noe med politisk ståsted å gjøre eller noe sånt), og mange av dem var også brevvenner i årevis etter at krigen var over. Som du sier Kine: Mange ble jo en del av samfunnet.

Boka har kommet i postkassen min også, og jeg er veldig spent på å få lest den. Absolutt et tema jeg også gjerne skulle sett fikk større oppmerksomhet.

Jeg har nå lest den, og sitter igjen med mye ny kunnskap og en helt ny forståelse. Vond, trist, opprørende - men også rørende og fin - lesing. Det var sjokkerende å få høre om hvordan jentene og barna deres ble behandlet med offentlighetens velsignelse etterpå, og all den forakten de ble møtt med. Samtidig kunne jeg ikke unngå å bli rørt av de som fortale om sin store kjærlighet, som aldri angret og som fikk et godt og langt liv sammen med sin tyske ektemann... Alle bildene som er tatt med gjorde også boka mer personlig og interessant. Anbefales absolutt videre.

Jeg holder på med denne boka nå, og jeg kjenner at jeg blir så opprørt! Lynsjestemningen som oppsto i frihetsrusen etter frigjøringen er ikke enkel å forstå i dag, så mange år etter. Eller at myndighetene bare lot dette skje uten å løfte en finger ... Dette temaet burde det faktisk vært forsket på! Før alle som ble utsatt for hetsen dør ut ...