Bokelskere.no

Dette er noe så spesielt som en flunkende ny historie om Sherlock Holmes, skrevet 80 år etter Conan Doyles død. Og handlingen – som foregår i Norge – er nennsomt tilpasset den øvrige litteraturen om Holmes og Watson. Det er ikke gjort som med Knut Gribb, eller som i den ferske TV-serien Holmes, å flytte detektiven i tId og miljø. Og det oppfatter jeg som en viktig kvalitet.

Uten å hevde at jeg er noe språklig feinschmecker, oppfatter jeg av og til at spesielt elegant språkføring gir fortellingen en ekstra kvalitet. Et kroneksempel er Andrè Bjerke, men samme godfølelsen får jeg i denne boka. Slektskapet med språket i de originale Holmes-historiene er også tydelig.

Conan Doyles produksjon om SH består av 60 historier. Hele 56 er noveller på et trettitalls sider, og 4 er korte romaner. Skrinet blir i sammenligning en mastodont med sine 460 sider. Og selv om det gode Holmes-preget opprettholdes hele veien, er boka også en del av en annen sjanger, såkalt kode-krim. Ikke så overraskende når man ser forfatterens bakgrunn. Dette er en sjanger jeg stort sett holder meg unna, men her syns jeg det fungerer svært bra, og er helt sentralt i handlingen uten å ødelegge Holmes-preget.

Løsningen på det hele er svært finurlig, og holder samme høye kvalitet som resten av boka. Heldigvis antydes det flere mulig oppfølgere.

Selve boka som fysisk gjenstand er også jevnlig omtalt på Bokelskere. En flunkende ny bibliotekbok – som dette var – er kanskje det staseligste av alt, da bibliotekene gjerne er flinke til å foliere nye bøker for å øke slitestyrken deres. En svært god bokopplevelse, og en bok jeg tror alle Sherlock Holmes-elskere vil ha stor glede av.

dette triget meg ,kan denne boken sammelingnes med Tom egelands bjørn beltø ? .men en flott omtale av boken er det, så denne kommer eg garantert til å lese . ps har snakket med forfatteren denne kommer ikke som e-bok med det første vist det var opp til han først pocket så kansje e-bok

Jeg har ikke lest noe av Tom Egeland, bare om ham. I tillegg til at jeg har et par av bøkene hans i bokhylla og har lest baksideteksten. Etter min oppfatning skriver han enda mer rendyrket kodekrim, mens Skrinet (og Edderkoppen av Emberland/Roughtvedt) er eksempler på bøker der den sjangeren er mixet med mer tradisjonell krim på en vellykket måte.