Bokelskere.no

Jeg er kanskje en enkel sjel, men når jeg skal lese krim vil jeg ha spenning så det monner. Stig Larsson holdt meg i ånde i de utrolig mange timene det tok å pløye gjennom de tre bøkene. Når jeg leser krim legger jeg gjerne til side både moralske og etiske hensyn, tolererer brutalitet og sterke scener og tar gjerne en dose klisjeer med på kjøpet. Lisbeth Salander er drøy så det holder og vel så det, men ærlig talt....det måtte og skulle hun jo være, og jeg digger henne rått. Noen ganger blåser jeg en lang marsj i om krimboken jeg leser kanskje ikke holder mål i alle henseende, bare den er neglebitende spennende, har et interessant persongalleri og er velskrevet. De to første i triologien var uansett best, men den siste var også leseverdig. Har lest krim i alle former, men Stig Larsson tar kaka. Jeg slukte disse bøkene rått.

Akkurat som å høre meg selv....Kunne ikke sagt det bedre selv.

Jeg kan ikke få sagt det bedre, Brit!
Jeg er hundreogti prosent enig i dette du skriver her!
Krimbøker skal gi oss både frysninger og grøss i massevis. Hva hadde Stieg Larssons bøker vært uten Lisbeth Salander og hennes verden? Jeg klarer ikke helt å se det for meg...
Ei krimbok skal helst være slik at vi (som du også påpeker) blir hensatt til en helt annen og fiktiv verden der absolutt alt kan skje, at vi har problemer med å legge den fra oss, gir blanke blaffen i alt annet mens vi holder på å lese oss gjennom de råspennende og bloddryppende sidene, mens nervene dirrer og håret reiser seg på hodet...
Det er en følelse av pur, herlig forløsende renselse i å ha vært dypt inne i en slik verden!

Gysla flott sagt!

Takk