Bokelskere.no

Du skryter sånn av Proust og jeg får lyst å lese På sporet av den tapte tid. Jeg vet at den er lang og sikkert vanskelig for meg, men det kan gå? Jeg har snart tid til å lese alt jeg vil i hele verden. Hva sier du, burde jeg prøve?

Hva skal jeg si? Jeg leste dette verket da jeg var i starten av tyveårene. Jeg var student, jeg hadde god tid, og det ble riktig for meg. Jeg bruker å tenke at Proust er himmelen vi lever under, men det er også sånn at det tar ekstremt med tid å lese det, og gevinsten med verket hans er å lese hele, å erfare hele den veldige massen av tekst, selv om bare én setning hos Proust som oftest er bedre enn noen andres famlende forsøk. Men hvorfor ikke bare prøve? Det kan ikke gå verre enn at du kjenner at det blir feil for deg. Og så prøver du igjen om noen år og brått funker det.

Visst skal jeg prøve, igjen og igjen om det trengs!

Proust er ikke vanskelig å lese, det er bare veldig mange sider hvis man ønsker å gå gjennom alt. Bøkene er til og med veldig morsomme til tider.

Å, et veldig befriende, litt frekt og nesten overraskende utsagn om Proust! Herlig. Jeg sitter forresten akkurat nå og leser bind 1 på ny, for fjerde gang (hele verket har jeg lest to ganger, men bind en litt flere), og jeg er sjokkert. Jeg er sjokkert. Hver gang jeg er borte fra Proust er det som å være borte fra kjæresten sin, og hver gang vi møtes igjen slås jeg, sjokkert, av hvor utrolig deilig kjæresten min er og at jeg ikke var i stand til å huske helt hvor deilig hun var da vi var borte fra hverandre.

Jeg gleder meg til å begynne å lese veldig snart!

Dette høyres for godt ut til å vere sant, og ikkje minst freistande. Sidan denne hausten for meg handlar om fritid utan dårleg samvit, klassiskare og husmannskost, bør ein kanskje prøve seg på Proust.

Jeg gjemmer disse bøkene til pensjonstiden. De har stått ulest i hyllen min siden jeg kjøpte dem i 1992. Man skal ha noe å se fram til.

Et fint svar; det samme gjorde min mor, og jeg mener å huske hun har sagt det har vært en av mange fine ting å bedrive pensjonsalderen med. Ellers er det jo sånn at man enten må være arbeidsledig, student, pensjonist eller uføretrygdet for å ha tid til å lese Proust. En av disse er det store sjanser for at de fleste av oss blir iløpet av livet :)

Jeg kjøpte den på engelsk for noen år siden (kun det første bindet), uten egentlig å vite så mye om forfatteren eller selve boken. Men den var så nydelig at jeg måtte ha den. Tror aldri jeg har sett en så fin pocketbok før. Nå tror jeg det begynner å bli på tide å se mer enn bare utsiden av boken.

Vet dere om det er enkelt å få tak i resten av bindene på engelsk? Hvis ikke norske bokbutikker kan skaffe bøkene burde vel amazon eller noe liknende ha dem?

hvorfor det, fordi du ikke vil lese bind 1 på engelsk og så videre på norsk? de har det sikkert på amazon ja!

Vil helst lese alle på samme språk ja.

Kunne jeg lese fransk, hadde jeg kastet meg over Proust på originalspråket og jafset bøkene i meg som om det var ei jente jeg hadde verket etter i tredve år. Men jeg leser ikke fransk, ennå. Så da kan det være på sin plass å minne om at den norske oversettelsen av Proust ifølge sikre kilder holder forbløffende høyt nivå, den ble utført av Anne-Lisa Amadou, hun brukte nesten tredve år på arbeidet, og hun var en bra dame.

altså: gjekk på Blindern for mange år sidan og var dønn forelska i Proust. har ikkje våga å lese han igjen i redsel for å oppdage at det berre var ungpikesvermeri. men no anar eg at eg ikkje har noko å frykte … det gir meg sommarfuglar i magen.

Dette er en av disse bøkene som jeg aldri har klart å lese. Jeg har alle på loftet og en dag skal jeg lese i hvert fall den første for å se om jeg orker å lese resten. Tror kanskje det blir mer som et pensjonistprosjekt.

Jeg lånte den på biblioteket forrige uke etter å ha lest om Proust på bokelskere.no. Har ennå ikke åpnet den, men nå er jeg virkelig spent på hvilke perler jeg vil finne i boka!