De første skal bli de siste... eller det er jo enda ei igjen. Omsider har jeg lest den første i Ölandserien, og denne er til nå den beste! Den evna å holde meg på plass, og var spennende og drivende hele vegen. Nattefokk blir for hokus-pokus for min smak, og Blodleie for vag, men denne har det meste. Liker nerven som veves inn i fortid og nåtid, og hvordan Theorin bruker språket med historisk presens for å skape nærhet til den forvirra Nils Kant. Her er det ingen typer, men mennesker - på godt og vondt, og realismen gjør boka ekstra god. Stjerne i margen fra meg til Theorin!
Sist sett
