Jeg tenkte på troverdighet på en litt annen måte.. Et eventyr kan være akkurat like troverdig som en bok som skildrer ekte hendelser. Det er bare en følelse og atmosfære som er umerkelig tilstede hele tiden og gjør boka levende og troverdig for meg.
Michael Ward skrev veldig treffende:
" A good writer won't just give you a rollicking plot and crank up the tension by any old means. A good writer gives you the flavor or feel of a whole world "..." The way to test which books have a good flavor, Lewis says, is to ask which books you reread. Having read a book once, you know the plot, so you know what's going to happen. Then why bother to read it again? You bother to read it again if you enjoy the atmosphere. You like being part of that imagined world. You can't be surprised by the events of the story, but you can be enthralled by its taste. In that sense, the atmosphere is much more important than the plot.
For meg mangler dette i De tre musketerer, men det er tydeligvis fullstendig tilstede for deg:) For meg er Harry Potter bøkene et skikkelig godt eksempel på bøker jeg snart kan utenat, men likevel leser igjen og igjen fordi jeg elsker å puste inn atmosfæren i J.K Rowlings univers:)
Viser 3 svar.
Jeg ser kritikken din og kjenner meg igjen. Boka er litt tam i språket. Men for meg lever karakterene i den sitt eget liv, og de gir på egen hånd nok brunst og farge til fortellingen til at jeg kan gjøre annet enn å rives med. Ja, da har De tre musketerer troverdighet likevel; romanen har en verden jeg kan leve meg inn i. Det er ennå for kort tid siden jeg leste boka til at jeg har hatt sjansen til å lese den enda en gang, men jeg ser for meg at jeg kommer til å bla i den i ledige stunder, ja, at den kanskje endog får en plass på hytta!
Det håper jeg den gjør, ble veldig sjarmert av barndommens svermeriske og lille sverdkjemper, så for meg at du ble den lille gutten igjen mens du leste boka?:)
Nettopp slik, og det kan være umåtelig godt av og til. ;)