Det må ha vært de norske folkeeventyrene som startet min interesse for bøker, det var de første jeg satt helt oppslukt av. Dette var lydbøker og jeg hadde 8 kassetter som jeg byttet på, Jens Bolling framførte eventyrene på en måte som gjorde at jeg satt fengslet i flere timer av gangen. Da jeg begynte å lese selv var det Den vesle vampyren av Angela Sommer-Bodenburg som fikk meg igang, leste de flere ganger mens jeg ventet på å få neste i serien.
Viser 2 svar.
Jeg tror jeg hadde akkurat de samme kassettene, og jeg og min søster hørte dem om og om igjen. I ettertid synes jeg mange av folkeeventyrene er forferdelige - der kappes hoder av, det trues med glohaugen og man lurer troll til å stikke seg til døde, hehe, men der og da reagerte jeg ikke noe på det.
De er nok ganske brutale når man tenker etter, men som deg tenkte jeg ikke noe over det da jeg hørte på de. Favoritten min var "Kjerringa mot strømmen. Det var ikke få ganger jeg spontant kom med "Klippe, klippe sa kjerringa" :-) Det er ett av folkeeventyrene som fortsatt betyr mye for meg.