Jeg synes Helga Flatlands "Reis hvis du må. Bli hvis du kan" ble ekstra aktuell nå når enda en norsk ungdom mistet livet i Afghanistan. Tre ungdommer mister livet i en bilbombe i Afghanistan i boka, så spoler historien bakover fra det øyeblikket. Selv om boka ikke skriver om krigen i seg selv, tar forfatteren på alvor de valgene unge mennesker står overfor. Som også kan føre dem i døden, nærmest i vanvare. Dette er en stillferdig og annerledes debutbok, en lettlest, gripende og godt skrevet fortelling, befriende lite selvopptatt (i motsetning til litt for mange bøker som bare ser innover i eget liv). Dessuten veldig morsom iblant, i små glimt av stor humor.
Viser 4 svar.
Dette var en fin bok. Likte boka. Den skildrer bra de 4 forskjellige personenes oppfatning av hvordan livet utarter seg, og hvordan en ulykke kan snu opp ned på livet til mennesker. Jeg hadde kanskje håpa på litt mer historie fra selve Afghanistan, men alt i alt en bra debut.
Dette er en flott bok. Jeg liker fortellermåten med parallelle historier, og det er gode skildringer av hver person og foholdene dem imellom. Denne boka kommer jeg til å lese på nytt om en stund.
Jeg er enig. Dette er litteratur som ikke er i nærheten av å være navlebeskuende. Som en tilhenger av paralellfortellinger likte jeg også hvordan livene til de ulike karakterene i boka er vevd sammen. Enkelte relasjonelle skildringer assosierer jeg til en Hanne Ørstavik-stemning som er til å ta og føle på, og tilknytningen til bygda blir (heldigvis) aldri lik Levi Henriksens mange forsøk på å definere "røtter". Slutten av boka fikk frem glansen i øynene, og jeg er solgt. Med andre ord: en flott leseropplevelse. Jeg er stolt og kry av mitt signerte eksemplar av denne debuten.
Hva er det du ikke liker ved Henriksens beskrivelse av røtter? Hvordan gjøres dette bedre i denne boka? Veldig enig i at dette er en svært god bok.