Bokelskere.no

Her var det mange Linda Olsson-fans... Jeg skjønner ikke helt gleden over hennes bøker. Leste "Jeg skal synge deg stille sanger", og syntes den var usannsynlig (mislikt og litt gal dame viser seg å være varmt og klokt medmenneske, litt mye Hollywood?), med uinteressante mennesker og lite handling.

Prøvde meg så på "Taushetens konsekvenser" - i følge en bekjent som heller ikke likte den første boka, var denne ganske annerledes og faktisk bra. Men....jeg orket ikke lese den. Begynte veeeeldig saaaakte, med en ukjønnet jeg-person man liksom ikke kom innpå. Antagelig var datteren død, men å fortelle det i klartekst var nok for direkte og for mye triviallitteratur for denne ambisiøse forfatteren - eller hva vet jeg, egentlig :) Dette var en lesesirkelbok, og da jeg skjønte at jeg egentlig ikke kom til å lese den, gjorde jeg noe nytt (for meg) - jeg skumleste boka! Bladde gjennom, og leste litt her og der. Skjønte at jeg hadde tatt den rette avgjørelsen da jeg leste en sekvens hvor hovedpersonen møter en gammel kvinne - dette er jo et viktig møte, men de SIER jo helt usannsynlige ting!

Merker at jeg blir veldig irritert over sånn "symbolsk" eller kunstnerisk dialog! Unnskyld utropstegnene.... Hm, nå husker jeg ikke helt eksempler, men får ta opp dette i en egen tråd... :)

Ja, er det ikke godt vi har forskjellig smak?

Jeg vet ikke. Er det?

Ja, selvsagt, ellers ville jo alle lest og likt de samme bøkene, og vi ville ikke hatt noe å diskutere...