Dronning Kristina av Sverige var en oppsiktsvekkende kvinne med et dramatisk og turbulent liv, i en like dramatisk tidsepoke. Dessverre synes jeg ikke dette kommer til sin fulle rett i biografien. Den fragmenterte oppbygningen av historien, det ubalanserte språket og den til tider irriterende bruken av fotnoter (hvorfor ikke bare skrive det inn i teksten?) mener jeg å legge en demper på leserens bekjentskap med hovedpersonen og hennes samtid.
Det at forfatteren velger å sitere noen av brevene til Kristina, la henne snakke direkte til leseren, er imidlertid et fint grep. Gjennom både å bygge videre på, og bryte med, tidligere oppfatninger om hennes liv, viser forfatteren en beundringsverdig respekt for et, fram til nå, svært så myteomspunnet liv.
Jeg er glad for å ha lest boken, samtidig som jeg synes den ble noe kort og overfladisk, med sine knapt 200 sider. Jeg sitter igjen med følelsen av at jeg så vidt har skrapt i overflaten av dette store, lille menneskets stormfulle liv. Forfatteren mener selv det er det umulig å danne seg et enkeltstående og fiksert bilde av henne:
"Av Kristina, dette mennesket som levde en fortelling som begynte i 1626 og sluttet i 1689, gjenstår det til slutt svært lite. Et navn bare."
Sist sett
