Bokelskere.no

Hva har heksebål og en "moderne" krimgåte til felles?

Stevens finner i et ferskt manus et bilde av en kvinne. Han får sjokk da det viser seg at bildet av kvinnen er prikk lik hans kone. Hvordan kan en annen kvinne være så lik hans kone? Og da en nabo dør av en mystisk årsak sies det at han så en kvinne kledd i gammeldagse klær som forsvant gjennom en dør som ikke eksisterer. Og hva betyr tauet med knutene som blir funnet ved liket? Betyr det noe spesielt eller hva er det som egentlig foregår?

Sort messe er en klassiker innen krimsjangeren, og jeg er flau over å si at det tok meg mange år før jeg endelig leste den. Hvorfor jeg brukte så mye år på å utsette å lese den, vet jeg ikke, men tror kanskje det har noe med forventninger å gjøre, og redd for å bli skuffa hvis boka ikke svarer til forventningene. Har jo hørt at den skal være veldig spennende og grøssende. Altså er det en bok i min favorittsjanger og selvfølgelig hadde jeg store forventninger til den, da. Så det gikk mange år før jeg fikk tak i den på mammutsalg for et par år siden, og det tok meg enda et par år før jeg tok den frem. Meningen var at jeg skulle lese den i påska, men rakk det ikke. Tiden går jo fort, og det var andre bøker jeg også hadde planlagt å lese. Men, men, bedre sent enn aldri og nå er den lest.

Og hva jeg syns? Tja … si det … jeg syns den var spennende, fiffig, og givende, men (det er vel alltids et men), jeg ble ikke helt begeistret. I alle fall ikke så begeistret som jeg hadde håpet at den ville bli. For all del så var den spennende, og jeg er glad for å ha lest den, men den var ikke så grøssende. Ikke så grøssende som jeg innbilte meg at den ville bli. Selvfølgelig hadde handlingen en ekkel atmosfære, men den var ikke helt til å ta eller føle på. (Om du skjønner hva jeg mener?) Uansett hadde jeg glede av å lese denne klassikeren, selv om jeg ikke var helt solgt. Men en fin grunnlag å utforske Carrs forfatterskap videre var det. Jeg har allerede begynt på Stemmen som hvisket, og den virker lovende.

Denne boken ble en skuffelse for meg. Nok en gang har jeg skrudd forventningene for høyt. Jeg likte språket til Carr, men sleit meg igjennom boken uten å føle verken spenning eller begeistring. Kanskje jeg gjenleser den en gang, og da helt uten forventninger.

Syns den var helt ok. Hadde nok litt for store forventninger jeg også, men likte Carrs skrivemåte godt. Enkelte spennende scener gjorde til at jeg likte boka. Ikke den beste, men kan godt forstå hvorfor det er en klassiker:)

Jeg leste denne da jeg var 15-16 år. Begynte på den en kveld og leste til jeg var ferdig - og torde hverken sove eller slukke lyset etterpå!

Har snakka med flere som også har hatt det på denne måten med den boka.

Utrulig spennende og ganske ekkel bok!

Kanskje venta du for lenge med å lese den for å få den der altoppslukende grøssende følelsen?

Uansett: Boka er en klassiker og den er veldig god!

Er enig med at det er en klassiker og veldig god. Jeg ble bare ikke bergtatt. Sov helt fint med lyset av:)