Bokelskere.no

Dette er en gripende historie om Asa som vokser opp sammen med sin pappa. Mamma'n har flyttet. Alle barna i barnehagen på SFO og skolen, bor sammen med mamma'n sin. Forfatteren skriver godt. Vi blir dratt med i fortellingen.

Enig ! Jeg ble også dratt med i denne gripende og godt skrevne fortellingen, da jeg leste den nylig.

Denne boken fikk jeg faktisk aldri helt taket på. Fikk følelsen av at forfatteren har distansert seg fra historien selv, derfor klarte jeg ikke å føle det hun følte mens dette pågikk. Det er absolutt en trist historie og en viktig en, men jeg ble desverre ikke engasjert på samme måte som jeg ofte blir av disse triste skjebnene.

Jeg har selv opplevd det du beskriver. At en bok som av mange andre er blitt karakterisert som følelsesmessig engasjerende, ikke har engasjert meg på samme måte. Så dette viser at det er forskjeller på folk m.h.t hvilke bøker som engasjerer. Tror kanskje hver enkelt lesers personlige bakgrunn/livshistorie kan ha litt innvirkning m.h.t.hvilke bøker som berører følelsesmessig.

Du har helt sikkert rett når du nevner at bakgrunnen har noe å si for hvordan vi opplever bøker, men jeg vet også av erfaring at hvordan boken er skrevet har mye å si for hvor engasjert man blir, uansett om man kjenner seg igjen eller ikke. Når det gjelder denne boka så hadde det mer med hvordan boka er skrevet enn selve historien for meg. Det kan tyde på at boka er skrevet på en måte som gjør det lettere å leve seg inn i den om man har en lignende bakgrunn.

Som du sier, det viser bare hvor forskjellig vi kan oppfatte en bok.

Ja, måten en bok er skrevet på har mye å si. En parallell til dette er f -eks hvordan en lærer formidler et skolefag. Jeg husker godt forskjellen mellom henholdsvis en kjedelig naturfaglærer jeg hadde på ungdomskolen og en meget engasjerende lærer i det samme faget på videregående. Min motivasjon var klart størst på videregående, med den engasjerte læreren. Han klarte å levendegjøre faget på en helt spesiell måte.

God sammenligning! Har ikke tenkt på det på den måten, men selvfølgelig er det noe av det samme. Formidlingsevne er utrolig viktig, da kan selv det kjedeligste temaet bli spennende og ikke minst omvendt, ett interessant tema kan bli kjedelig. Det er en grunn til at jeg alltid har trodd historie var kjedelig :-)

Ja, det er av uvurderlig betydning. Glemmer ikke en historielærer på universitetet som kjedet oss studentene i hjel med å mer eller mindre lese direkte fra sin egen bok i de fleste forelesningene han hadde ansvaret for. Heldigvis opplevde vi kort tid senere en annen foreleser som var utrolig flink til å føre engasjerende diskusjoner med oss - og vi kjedet oss overhodet ikke!