Ja, det kan jeg tenke meg!
Hun var meget interessant å høre på radio også.
Og boka hennes var en sterk og fengslende historie om en barndom og oppvekst som barn i aller høyeste grad burde få slippe å oppleve. Men hun klarer å fortelle uten sentimentalitet og for mye sårhet. Hun forteller rett fram og med reine ord, og pakker ikke inn noe i bomull. Det er jo kjempeviktig å sette de riktige ordene på alt som har skjedd, og deretter komme seg videre i livet. Det har hun gjort.
Men det er ikke dermed sagt at man klarer seg gjennom slike opplevelser uten vonde sår og arr. Men Silvia har klart seg ualminnelig bra, tross alt!