Bokelskere.no

Jeg deler på mange måter hr. Fongens syn på det velskrevne. Ofte kan det være nok i seg selv til å fange min oppmerksomhet gjennom en hel bok. Og her holdt det nesten hele veien: Pettersons observasjonsevne og presise skildringer av scener, mennesker og stemninger gjør fra tid til annen boka til en nytelse.

Men likevel glipper det for meg. Alle disse finpussede små delene legges aldri sammen til et maskineri eller byggverk jeg kan beundre som helhet og samtidig si meg fornøyd. Som en annen sa i en annen tråd, føles det litt som om det er selve boka som renner ut i en elv.

Slik ser det ihvertfall ut fra mitt ståsted, og dermed gjør jeg det samme som Dagbladet og VG når de står ovenfor et ambisiøst kunstverk de ikke helt forstår: gir det terningkast fire.

Jeg syns det at detaljene ikke nødvendigvis danner en helhet er med på å gjøre denne boken svært spesiell. Som leser blir man gitt flere detaljer, situasjoner og dialoger som man ikke aner hvordan man skal tolke, og selv om helheten ikke alltid var like klar fikk det meg til å filosofere mye mer rundt innholdet i boka enn jeg pleier å gjøre med andre bøker.

Jeg kjenner meg godt igjen i Fongens følelse av uro, og når en bok klarer å bringe fram slike følelser i meg, i tillegg til at den surret rundt i hodet mitt i lang tid, så blir det en soleklar 6'er på min terning.