Før jeg skriver om Fasandreperne vil jeg komme med en liten "advarsel": ikke begynn med denne boken om du ikke har lest Kvinne i buret først. Man har behov for en del av opplysningene i den første boken for å virkelig forstå hovedpersonen, Carl Mørk.
Carl Mørk er fortsatt sjef for politiets spesialavdeling, avdeling Q, som har til oppgave å etterforske spesielt alvorlige saker som har blitt henlagt. I denne boken blir temaet forsterket med sekretæren Rose, Carl er selvsagt veldig negativ til denne utviklingen(som alt annet).
Denne gangen dukker det opp en sak fra 1987 på mystisk vis inne på Carls skrivebord. Et søskenpar ble funnet brutalt drept i familiens sommerhus, gjerningsmannen er allerede er dømt for ugjerningen. Hvorfor har saksmappen havnet nede i kjelleren hos avdeling Q? Hvem har lagt den der? Carl får beskjed av drapssjefen om å legge bort saken og konsentrere seg om en hvor det ikke er tatt noen gjerningsmenn. Sier man en ting til Carl så kan man banne seg på at han gjør det motsatte. Selvsagt titter han da nærmere på saken, Assad og Carl finner fort ut at saken er mye større enn de først skulle tro. Det dukker opp mange andre saker som muligens kan ha en forbindelse til forbrytelsen de nå etterforsker.
Allerede fra begynnelsen vet leseren hvem som er skyldige i ugjerningen fra 1987, spørsmålet blir hvordan får man etterforsket ressurssterke næringstopper som tar i bruk alle midler for å forhindre etterforskningen?
Adler-Olsen er en mester i å skape grusomme gjerningsmenn, han maler et troverdig bilde av hva onde, sadistiske mennesker kan få seg til å gjøre når de vet de kan komme seg unna med alt.
Viser 9 svar.
Synd at jeg ikke så advarselen din om å lese "Kvinnen i buret" først. Nå har jeg lest "Fasandreperne" og tenker som så at nå vet jeg for mye om den første til å ha noen glede av den, hopper derfor over "Kvinnen i buret" og kjøper heller den siste av Adler. Likte "Fasandreperne" godt selv om det var litt tøft å lese om alle grusomheten enkelte ganger.
Du bør absolutt ikke hoppe over den :) Den ødelegger ikke første boken, tenker mer på at man har gått glipp av ting(og da spesielt en god krim) som omhandler personene man følger gjennom hele serien.
Tror jeg har funnet en ny krimforfatter i Jussi Adler-Olsen. Liker måten bøkene hans er bygd opp. I denne boka får vi jo tidlig vite hvem gjerningspersonene er, men samtidig vet vi ikke hele bakgrunnen for hvordan gjerningsmennene påvirker hverandre, og hva som er forløpet til ugjerningene de begår. Spennende bok, morsom, men samtidig actionfylt.
Gleder meg til å ta fatt på Plasepost Fra P, noe jeg nok kommer til å gjøre i løpet av kort tid.
Spennende fra første til siste side.
Avdeling Q. En grinete etterforsker med klisjeaktig og oppkonstruert dårlig forhold til ledelsen. En stereotyp muhammeder som medhjelper - som viser seg selvsagt å ha uante egenskaper (åh, som vi gleder oss til bok 18 i serien hvor vi får vite alt om bakgrunnen hans). I tillegg: onde mennesker fra overklassen i hemmelig allianse fra ungdomsårene.
Gjennomfører kattetesten og legger boka på kjøkkenbordet. Frem med Danglard. Han snur rompa til, går bort - og hopper ned. Terningkast 2. Spar pengene. Løp, men ikke kjøp.
Jeg synes denne var enda bedre enn Kvinnen i buret, nettopp på grunn av det siste du skriver om troverdige gjerningsmenn. Jeg ble virkelig fascinert av karakterene i denne boken. En god krim med dybde.
Jeg er enig med begge. Dette er klassekrim, men jeg har en innvending: Disse iskalde voldsmennene/drapsmennene klarer ikke å ta livet av to sammentapede og slitne politimenn. Irriterte meg nesten ;-) Gleder meg likevel til siste bok i trilogien!
Ville blitt stusselig med en bok nummer tre uten Carl og Assad ;)
Hehe, det går ikke! Jeg er klar for QgjengenIII
Sist sett
