Kate Morton har herved hektet meg på seg. Jeg likte hennes debutroman "Tilbake til Riverton" - men jeg synes den var mer skolert og bygget opp etter oppskrift. "Den glemte hagen" er både mer velskrevet og har en komposisjon som tiltaler meg mer. Man må følge med i historien, som utspiller seg over flere generasjoner og 100 år. Det er mange karakterer involvert, men når man først får taket på dem blir historien bedre og bedre. Karakaterene er godt skildret, akkurat nok til at man gjør seg opp en mening om dem. Enkelte utvikler seg til å bli mer og mer ufyselige, mens andre får deg til å kjenne empati og følelser sakte, men sikkert. Bokens nesten 600 sider kan egentlig oppsummeres med ett ord:
Kjærlighet.
Og dens siste side gjorde hele historien verdt alt.
Viser 2 svar.
Jeg lytter til lydboken på engelsk nå(vel ikke akkurat nå mens jeg skriver dette da ;)). Liker den utrolig så langt.
Og hvis du liker den godt fra begynnelsen av kan jeg garantere deg at du elsker slutten :-)
Sist sett
