En gripende historie om en annerledes oppvekst - mor og far lever et omflakkende liv, oppslukt av egne fantasier og drømmer, og lar ungene klare seg selv. Fattigdom, sult og elendighet, men også kjærlighet og gode øyeblikk.
Boka er realistisk og usentimentalt skrevet, og den minner meg mye om Alexandra Fullers sterke oppvekstskildring av sin rotløse barndom i det sørlige Afrika - "Don't let's go to the dogs tonight". Den kan ikke anbefales for ofte... Tonen og stemningen i disse bøkene gjør dem umulig å legge fra seg, sterkt fascinerende til tross for temaet.
Den har også likhetstrekk med Åsa Linderborgs "Meg eier ingen", for de som har lest den.