Sterkt om den skitne krigen i Argentina i årene 1976 - 1983

Carolina De Robertis debuterte med romanen "Det usynlige fjellet" i 2009. "Perla" er hennes andre roman. Forfatteren vokste opp i Uruguay, men familien emigrerte senere til Storbritannia og senere til Sveits. I dag bor hun i California. Robertis er blitt sammenlignet med forfattere som Isabel Allende og Gabriel Garcia Márquez.

"Det finnes ting som ikke kan forstås med tanken alene. Så lytt, om du kan, med hele deg. Historien presser på og forlanger å bli fortalt, her og nå, når du er så nær og fortiden enda nærmere; den puster oss i nakken." (side 11)

Slik innledes historien i denne boka som skal bringe oss tilbake til diktaturet i Argentina i perioden 1976 - 1983.

Bokas jeg-person Perla har vokst opp som eneste datter i familien Correa, som var tilhengere av Argentinas diktatur under det som senere er blitt karakterisert som den skitne krigen i årene 1976 - 1983. I alt 30 000 mennesker forsvant i denne perioden, og 500 nyfødte barn ble gitt til andre (i hovedsak barnløse) millitære familier. Disse barna fikk ikke vite om sin opprinnelige identitet.

Perla har i hele sin oppvekst forgudet sin far, og hun er flasket opp på foreldrenes holdninger om at demonstranter som etterlyser opplysninger om sine påstått forsvunne sønner og døtre, snart må innse at barna har flyktet utenlands, hvor de lever et liv i sus og dus. På skolen treffer hun imidlertid andre mennesker som kan fortelle andre historier. Når bestevenninnen Ramina forteller om sin forsvunne onkel, og ikke vil ha mer med Perla å gjøre etter å ha vært hjemme hos henne og sett hvilke bøker som står i bokhyllene til foreldrene hennes, begynner det å gå opp for Perla at det finnes en annen sannhet. Skamfull begynner hun å skjule sin fars fortid, fordi hun ikke ønsker at vennene skal forstå at hennes far var en av "dem".

Så treffer hun den eldre journalisten Gabriel, som hun forelsker seg voldsomt i. Etter hvert må hun innse at hennes far ikke er en helt, men en av dem som forbrøt seg mot det argentinske folket under den skitne krigen ... Hun fortviles over at et menneske hun i hele sitt liv har beundret og elsket så høyt, kan ha utført de mest grusomme ting mot andre mennesker. En far som også har elsket henne så høyt ...

I bokas åpningsscene har noe skjedd mellom Perla og Gabriel, og det er derfor slutt mellom dem. Perla er alene hjemme mens foreldrene ferierer i nabolandet, da en fremmed plutselig dukker opp i stua hennes. Som et spøkelse fra fortiden dukker han opp, naken og med tang og sjøgress klebet til den våte huden. Først blir Perla redd, men så skjønner hun at denne fremmede ikke vil henne noe vondt. Han har derimot en historie å fortelle. En historie om sterk kjærlighet, om to elskende som kom bort fra hverandre og som fikk en datter, to mennesker som ble torturert og senere kastet ut fra fly over havet ... En historie som for all fremtid skal komme til å forandre Perlas liv ... Parallelt får vi også høre med om Perlas oppvekst i en familie som dyrket diktaturet, og om hennes forhold til Gabriel.

Denne boka, som pga. den fremmede mannen som dukker opp i Perlas stue, får et preg av magisk realisme, er skrevet på en besettende og intens måte, noe som gjorde at jeg fra første stund ble helt oppslukt. Det er mange lag i historien, og vi trekkes tilbake til fortiden i flere omganger - i første rekke til den fremmede mannens fortid som politisk fange, og i andre rekke til Perlas oppvekst i spenningsfeltet mellom to virkelighetsoppfatninger; de som var for diktaturet frem til 1983 (representert ved hennes foreldre), og de som var for demokratiet som ble innført i Argentina fra 1983 (representert ved vennene hennes og også journalisten Gabriel). Hvordan er det mulig at helt vanlige mennesker kan være i stand til å begå de mest grusomme handlinger, og samtidig leve helt normale liv med familie og barn? Hva vil det egentlig si å være menneskelig oppi alt dette forferdelige? Til slutt tvinges Perla til å ta et valg, som gjør at hun står overfor muligheten for å forkaste alt hun så langt i livet har trodd fullt og helt på.

Man sitter ikke uberørt etter å ha lest en bok som "Perla", og det er faktisk ikke ofte jeg har opplevd å måtte ta en pause fra annen litteratur mens den forrige boka gis tid til å synke inn. Det måtte jeg faktisk etter denne boka, som i tillegg til å inneholde en meget interessant historie, også var en fryd å lese rent litterært. Her må det derfor bli terningkast fem!

Jeg har nok en gang begått den feilen å ta med for få bøker på reise. Hotellvestibylen her har ikke mye i min smak å by på. Men jeg fant Perla, og med terningkast 5 fra deg, burde jeg være berget, også denne gangen! Hjertelig takk, Rose-Marie!

Jeg tar alltid med ALT FOR mange..... Alltid like redd for å gå tom og tror alltid at jeg kommer til å få lest mye mer enn det jeg faktisk får gjort!

Ha, ha, for meg har det faktisk alltid løst seg til det beste! Når desperasjonen har grepet meg, har jeg funnet gode bøker - via Bookcrossing, i lokale boksjapper eller i hotellenes oppsamlingshyller med etterlatte bøker - bøker jeg ellers ikke ville ha lest.
Som nå Perla av Carolina De Robertis, absolutt lovende!

Jeg har ennå ikke lest boka men det kommer etter hvert. For en anmeldelse du gir... Imponerende! Jeg har en viss kjennskap til de historiske hendelsene som De Robertis skriver om, og når ferien er over og sommerens to siste planlagte bøker er fortært blir det Perla. Og da skal jeg samtidig surfe på youtube for å lytte til Don`t cry for me Argentina, med orginalartisten som jeg ikke husker navnet på, i den såreste og vakreste versjonen jeg veit om. Så surfer jeg videre til Little Steven - ja, han fra Lillyhammer og ikke minst gitarist i Springsteens E-street Band. Han var særlig på 80-tallet politisk engasjert med bl.a Sør-Afrika på agendaen, men også Argentina. Han skrev til albumet Voice of America en sang/melodi som omhandler kvinnene som (den dag i dag) venter på sine forsvunnede slektninger på Maiplassen i Buenos Aires. Los Desaperecidos, oversatt De Forsvunnede, starter forøvrig med den tøffeste introen i rockehistorien ;-)

Veldig bra bokanmeldelse !! Har ikke lest boka, men kommer nok til å gjøre det etter å ha lest dette innlegget. :-)

Veldig interessant å lese din bokanmeldelse av "Perla". Vet ikke hvorfor, men jeg slet litt med å komme igang og finne engasjementet da jeg startet på denne boken. Kan hende ble jeg litt frustrert og forvirret over denne fremmede som lå der som en "våt klut" på gulvet hennes i dagevis, og måten Perla både aksepterte og mislikte det på. Jeg fikk liksom ikke helt "tak" på sammenhengen her, og det ble utrolig mange ord og vendinger uten at jeg klarte å la meg rive med. Jeg er "realist" og har alltid hatt litt problemer med "rare fenomener" Det samme som jeg opplevde m "Snøbarnet" som mange elsker men som ble for mye eventyr for meg. Men nå begynner det å løsne med Perla, men det må sies at jeg befinner meg på side 147. Er derfor veldig spent på den siste halvdelen av boken. Jeg elsket hennes debutroman "Det usynlige fjellet" som er rangert som en av de beste jeg leste i fjor. Men årsaken til den "trege" starten kan også skyldes ukonsentradjon og for liten mottaglighet for den type roman akkurat nå. Jeg fortsetter med friskt mot.

Ja, fortsett! Akkurat i denne boka hadde jeg ikke problemer med å akseptere den fremmede mannen som lå i en våt bylt på stuegulvet hjemme hos Perla. "Snøbarnet" ble imidlertid litt for fabel-aktig for meg - kanskje fordi snøbarnet i tillegg ble så pass romantisert og nærmest overjordisk beskrevet?

Innenfor genren magisk realisme har man litt spillerom, og mannen i "Perla" ga forfatteren mulighet for å få fortalt en historie det ellers ville vært vanskelig å få tak i. Så ja, jeg bare aksepterte hele greia, jeg. ;-) Det hjalp stort at boka er så godt skrevet, synes jeg.

Det blir spennende å høre hva du mener når du er ferdig med boka, Brit!