Diktet fant jeg på tidsskriftet.no
DEN SINNSSYKE TANTEN
Sort piano, hvite nips.
Pianoet spiller ikke,
barn leker ikke.
Luften er aldri svanger
av kjærlighet.
Livets groende kimer
finner ingen jordbunn her.
Dagene tærer henne.
Nettene ruller, ruller
over de stirrende øyne
som tordnende tog.
Pannen blir alltid hvitere,
øyenlokkene sortere,
munnen mer forvridd.
Dufter hun ikke har åndet,
menn hun ikke har kjent,
liv hun ikke har levet
brenner hennes sjel til aske.
Hun var den livredde ensomhet
som ingen befridde.
Hun var den bitreste lengsel
som ingen stillet.
Hun møtte den dødelige kulde
og gikk under.
Viser 3 svar.
Så bra at du fant det, Vibeke! Jeg lette, men fant ikke.
Da var det flaks at jeg fant det :-)
Vi trenger flaks av og til.