En krimbok om tusser, troll og alver. Krim kan være å mangt...
Alver, folketro, tidligere pornostjerner, sjalusi og mistenksomhet. Hvordan henger alt dette sammen? Bare Theorin kan skrive en krimbok med disse ingrediensene eller?
Nok en Theorin bok, og gjett om jeg gledet meg til den! Hans to tidligere bøker Skumbringstimen og Nattefokk likte jeg veldig godt. Det var bøker som virkelig økte lesetempoet og jeg bare måtte finne ut hva som ville skje videre. Derfor var forventningene skyhøye til Blodleie. Theorin er en mester til å skrive spenning og jeg håpte at denne var ville være like god som de andre bøkene hans, om ikke bedre.
Men skyhøye forventninger kan ødelegge så mye for en leser. Jeg tror mine forventninger var en smule litt for store. Dermed innfridde ikke boka helt for min del. Den er spennende. Det er ikke det. Og Theorin er nesten like flink til å beskrive mennesker som Karin Fossum, men må si at selve konseptet ikke var fullt så fengende som Skumringstimen og Nattefokk. Jeg satt ikke på limpinnen og holdt på å dø av spenning, dessverre, selv om jeg skulle ønske jeg gjorde det siden det var en Theorin bok jeg leste.
En av grunnene var nok at persongalleriet ikke gjorde meg nysgjerrig og oppslukt nok til å vite mer om dem. En av hovedpersonene, Vendela, var nok den jeg likte minst. Jeg likte det vennlige forholdet til hunden hennes, men bortsett fra det opplevde jeg henne som bare masete og svært irriterende. Jeg brydde meg ikke noe særlig om henne for å være helt ærlig.
Ellers var Blodleie en grei nok thriller. Ikke helt det store, men hadde nok forventet mer av Theorin. Selv om denne ikke falt helt i smak skal jeg definitivt få med meg fjerde og siste bok fra Öland. Likte jo tross alt de andre bøkene hans veldig godt.
Viser 2 svar.
"Alver, folketro, tidligere pornostjerner, sjalusi og mistenksomhet. Hvordan henger alt dette sammen?" Svaret er vel at det ikke hang sammen i det hele tatt ? En skikkelig dårlig krimbok etter min mening. Historien til hovedpersonen Vendela har jo ingen egentlig sammenheng med selve krimfortellingen, som igjen er veldig tynn suppe. Utrolig skuffende bok.
På et vis henger det sammen og på den andre side ikke. Det er jo mennesker som møtes og deler sine skjebner. Men er enig med deg i at boka ikke holdt helt mål. I hvert fall ikke for min del. Likte Skumringstimen og Nattefokk bedre. Grunnen er at de hadde sterkere historier som fenget meg mer. Håper at den fjerde og siste boka fra Öland er bedre. Theroin kan å skrive, men det var konseptet som skuffet meg litt denne gang, dessverre.