Jeg har, nesten mot min vilje, begynt på MK2. Det er ett eller annet suggererende med Knusgårds skrivemåte som gjør at jeg må fortsette med neste bind. Merkelig. Jeg burde ha vært ute å levd livet i stedet for inne med boken.
Viser 1 svar.
Må oppdatere: Har lest alle 6 bøkene nå, og er begeistret over hele verket. Utledninger og filosofering kan virke langdrygt innimellom, men språket er så fint at det gjør godt å lese det han skriver. Selvutlevering er en spesiell sjanger og kan være vanskelig å forholde seg til både for leserne og de som utleveres. Siste bind reflekterer mye over konsekvensene, som for Knausgårds nærmeste er store. Føler at Knausgårds mest fasinerende side er at han tør bryte tabuer. Som f.eks. å beskrive kjedligheten ved å være småbarnsforeldre, en "hatet" far, psykisk sykdom, og antisemittismen som gjennomsyret hele mellomkrigstiden i alle lag av befolkningen.