Bokelskere.no

Her kommer. Klassiske klassikere fra gamle dager - to av et visst format, en som bare blei med. Ikke helt sikker på om de treffer, men prøver:

1: Gilgamesj. Gilgamesj vil bli udødelig. Når han, etter å ha har reist gjennom både det ene og det andre som seg hør og bør og overvunnet alt, møtt alle menneskers stamfar og til slutt fått tak i livsplanten, kommer hjem igjen og skal ta et bad for å få av seg den verste skitten før han viser seg i byen der han til daglig er storslått hersker, legger han sakene og klærne sine under en busk mens han bader. Når han kommer opp igjen, har en orm gumla i seg hele livsplanten.

2: Orfeus. Idet han, etter å ha funnet veien til dødsriket, kommet seg over elva Styx, fått vaktbikkjemonsteret Kerberos til å sovne, spilt så selveste Hades begynte å grine og gikk med på å gi Evrydike livet tilbake (hvis han bare ikke så på henne før hun var helt ute av dødsriket), og gått hele veien tilbake til dagslyset uten å se bak seg, snur seg (akkurat for tidlig) og ser Evrydike forsvinne.

3: Pannekaka. Når den etter å ha sluppet fra Høne Pøne, Mann Brann, Kone Pone, sju sultne skrikerunger og alle de der, tror den er i ferd med å få hjelp av grisen til å krysse elva over til sikkerheten. Øyeblikket da pannekaka innser at grisen også har tenkt å spise den, at det ikke finnes noen utvei, og at den burde ha skjønt det før.

Brilliant, det var det jeg visste, det finnes dannede folk der ute, morsomme folk der ute, kunnskapsrike folk der ute: Dette tok pannekaka, for nå å komme med en bløt vits på søndagsmorgenen. Veldig bra!!!