Svendsen er en filosof jeg kan like. Denne boka lå klar i "skal lese" stabelen i fjor sommer. Så smalt det i Oslo og kort tid etter jaktet Breivik på datteren min og vennene hennes på Utøya. Hun overlevde, men er psykisk merket - og har mistet noen av de nærmeste vennene sine. Jeg er heller ikke den samme etter 22.07.11. I et forsøk på å forholde meg rasjonelt til massedrapet begynte jeg på "Ondskapens filosofi". Jeg lærte noe av den, og jeg lærte å like Svendsens humanistiske, non-religiøse verdier, før jeg mistet den. Boken er borte. I motsatt fall hadde jeg lest den ferdig. Jeg kommer ikke til å skaffe meg et nytt eksemplar. Ikke ennå. Kanskje aldri. Jeg fikk plukket opp det jeg trengte fra den før den forsvant. Nå har det utviklet seg en motstand i meg - som jeg ikke vil bekjempe. Det er en god bok. Om et viktig og vanskelig tema. Som jeg leste under betingelser som var i ferd med å bygge opp et svartsyn i meg. Jeg vil ikke tilbake dit.
Viser 2 svar.
jo, vold og galskap i nyhetene, gatene og mange andre steder..
Med forrige kommentant(e), føler jeg med de rammede.
Hele Norge som tenkende publikum, føler med hele Norge qva
rammede og relaterte -
Etter nok etpar år, kan prognostikken tyde på at vi ikke
aldeles er ferdige med å forstå ondskapen, slik vårt
lille land forsøksvis skuldertrakk i 1945 og ofte senere.
Klodens mest selvskrytende og mest kriminelle dyreart
fortsetter å knivmyrde, bombe og voldta, samt utrede og
administrere i den skjøre freden.
Hvilke ettertanker og refleksjoner kan anklagede ha stadig
forsømt (vi 'selv', ikke Breivik!) - ?
og hvor har vi idag andre, omlag forstandige skrifter /
personer med tenkelige bidrag til oppklaring?
Har det onde et Væsen, eller er det et?
Hvordan indeed forholde seg rasjonelt til massedrap, blind
vold, brennende bildekk i gatene - og lignende utfordringer
vi er blitt skjenket? Er våre bedre tenkere gått, eller tatt
i psykopaterisk forvaring?
Den som turde mene -- eller tenke, anyone?
Mulige observasjoner og spor etter meldt-savnede tenkere
(frivillige eller 'rettelig innsatte') kan i fagkompetent
myndighets fravær innmeldes til Bokelskeres frivillig- undersøkende
fora. Er det ikke ennå litt skam å utebli,
alle I gammelstilriktig oppinstruerte?
Og nå skal vi snarest ut og festforspise til inntekt for
Frihetens sak. Om signalementet bare var bedre kjent?
Jeg spørger kun, da ferdig fasit er under behandling -
forhåpentlig ikke bare på Dikemark.
Det er godt å høre. Selv kjente jeg ingen, men ble merket av det som skjedde allikevel. Tror ikke jeg har så sjokkert i mitt liv noen gang, bortsett fra 9/11. Boken har snust litt på og ønsker meg den.