"Labyrinten" handler om Kent på 12 år som har en kriminell far. Faren har vært inn og ut av fengsel så lenge Kent kan huske, og han hater det. De andre elevene på skolen mobber ham på grunn av faren, og ingen vil vel være venn med sønn av en tyv? I tillegg har familien hans veldig dårlig råd, noe som gjør at han ikke har PC og andre kule ting.
En dag han skulker treffer Kent noen gutter i byen. Han ser et potensielt vennskap i dem, selv om det viser seg at de driver med ulovlige ting som ran og stjeling. Men det gjør vel ingenting å leve på kanten av loven om det betyr venner i gjengjeld? Til slutt virker det som om han vikler seg inn i for mye og spørsmålet er hvordan han skal komme seg ut av denne krisa, denne labyrinten.
Jeg synes Ingrid Wiese skriver fint og greit. Det er rett på sak uten for mye unødvendige følelser og dill, noe jeg tror gutta vil sette pris på. Det er til tider litt grovt språk, men ikke spor av kjærlighet eller seksualitet. Sidetallet er det heller ikke noe å si på. Jeg vil nok anbefale denne til gutter på ungdomstrinnet.
"Labyrinten" er en spennende oppvekstroman om en som har det vanskelig, full av dramatikk og spenning. Det eneste minuset er at det kanskje gikk litt ut av dimensjoner mot slutten, men det ender i alle fall godt!
Sist sett
