"En gang lot han stakkars Gina trekke i klokketauet. Men det gjorde han ikke om igjen. Nei, nei det burde ikke forkynnes utover byen at to tukthusfanger hadde fått kjærlighet til hinannen". Dette er fra innledningen til Klokken på Kalvskinnet av Kristian Kristensen, utgitt i 1966.
Handlingen er lagt til Trondhjem i 1820-årene. Unggutten Daniel er dømt til livsvarig straffearbeid i tukthuset på Kalvskinnet for å ha stjålet en hest. En spesiell hendelse gjør at han og medfangen Gina Fryd utvikler et kjærlighetsforhold. Gina er dømt for å ha født et barn "i dølgsmål".
Morten Sommer er tilbake til sin barndoms by etter å ha studert teologi i København. Han ankommer med sin unge hustru københavnerpiken Cecilie. Den selvhøytidelige Morten sliter med å finne sin plass - som ektemann, sjelesørger i tukthuset og blant Trondhjems kondisjonerte. Når Cecilie prøver å muntre sin alvorlige mann, møter han henne surt og avvisende. Når han en sjelden gang legger godviljen til, er Cecilie rasende. Bare i få øyeblikk greier de nygifte å nå hverandre. Savnet etter et barn er et stadig traume mellom de to.
Tuktshuset på Kalvskinnet i Trondheim ble bygd i årene 1733-88. Den tjente som oppdrageranstalt for "løse individer", og som fengsel. Det siste frem til 1971. Forholdene er brutale, og det oppstår en strid om modernisering av anstalten. Hvor hardt skal "lemmene" drives? Hvilke metoder må til for at de skal forbedre seg? Bedre forhold i anstalten - hva vil det føre til? Presten Morten Sommer slites i denne konflikten, som i så mange av livets forhold. Daniel blir et slags symbol i striden. Han vinner tillit og får større frihet og bedre arbeidsforhold enn de andre fangene. Er han denne tilliten verdig? Lever han opp til forventingene? Troen på Daniel settes etter hvert på en hard prøve.
Klokken på Kalvskinnet er en historisk interessant, gripende og godt skrevet bok. Kristiansen tegner fine og troverdige personskildringer og gode beskrivelser av de sosiale spillet mellom personene. Deres problemer og konflikter er allmenngyldige og aktuelle den dag i dag. Interessant er det også å lese hvilke roller kvinnene etter hvert påtar seg i de konfliktene som utspiller seg.
Kristian Kristiansen er en forfatter jeg anbefaler og vil lese mer av. En "gammel" forfatter som absolutt fortjener å løftes frem igjen.
Viser 27 svar.
Eg tok fram denne boka som eg fekk frå eit arveoppgjer ein gong, ville ha den som sengelektyre sidan eg ofte er så trøytt at det ikkje er så nøye kva eg les. Boka er så gammal at eg måtte til å tape ryggen på den, men innhaldet fortjente absolutt å bli lest! Enda med å fullføre den på dagtid.
Det er heilt utruleg kva folk vart dømde for, og ikkje minst så stod ikkje straffa i forhold til brotsverket sett med våre auge! Stakkars Eilert fekk livstidsdom for å ha stole ein hest som var tilbakelevert!
Eg er enig i at Kristiansen fortener å bli lesen også i vår moderne, digitale tid! Han skildrar tilhøva innanfor portane og menneska der med innsikt!
For meg var han heilt ukjend frå før.
Veldig artig man litt tilfeldig finner en ny forfatter, og det er full klaff!
Kristian Kristiansen er absolutt lesverdig, enig med deg i det. Så hyggelig at du likte boken.
Jeg kan også anbefale Jomfru Lide, begrunnelsen finner du her.
Jesper nattmann har jeg i hyllene, det blir nok tid for han også en gang.
Spennende, denne vil jeg også leite etter. Har funnet ei bok av han og den heter "Jomfru Lide".
Artig å bli kjent med "nye" forfattere, takk for tipset Lillevi :)
Flott at du slår et slag for Kristian Kristiansen, Lillevi! Jeg leste "Brev fra Stefan" (terningkast 5 fra meg) og "Over de høye fjelle" (terningkast 4) i fjor, var det vel, og er helt enig: Kristiansen fortjener å leses også i dag! Jeg skrev en omtale av "Over de høye fjelle" - der skrev jeg blant annet:
"Over de høye fjelle" er i mine øyne en ujevn roman. Første del er for meg den sterkeste; her lykkes forfatteren svært godt i å engasjere leseren i tolvåringens sorger og gleder. På mange måter er dette historien om hvordan "bygdedyret" kan gjøre livet surt for en innflytter, og om hvor vondt det kan gjøre å være "annerledes". Samtidig gir Kristiansen oss en vakker skildring av hvordan drømmene holder den ensomme Kåre oppe når verden går ham i mot.
(Om jeg kunne gitt terningkast "bit for bit" av en bok, ville "Over de høye fjelle" fått 5 + 3 av meg... første del likte jeg veldig godt.)
Jeg har "Klokken på Kalvskinnet på vent, for jeg sjekket bibliografien og fant ut at den romanen er nummer tre i en trilogi. Så har jeg også "Adrian Posepilt" på vent - for den mener jeg er første roman i en trilogi, og jeg har lyst til å ha alle tre i hus før jeg begynner på bind I. (Fine unnskyldninger, hva?) Jeg hamstrer, jeg hamstrer... ;-)
Ja nettopp, jeg begynte med den siste i triologien...
Nå er jeg på utkikk etter flere av denne forfatteren, blant andre de du nevner. Takk for tips!
Kristiansen var en tilfeldighet (selv for en som er gift med en trønder). Og, som jeg vel har nevnt før, hotellresepsjoner er små bokskattekister - men jeg garanterer, jeg har også lagt igjen noen!
Jeg ingen "Kristiansenkjenner", men hovedverket hans er trilogien om barnehjemsgutten Adrian Posepilt, som blir funnet på en trapp i Trondheim i 1674.
Adriantrilogien inneholder følgende bøker:
Adrian Posepilt (1950)
Vårherres blindebukk (1952)
I den sorte gryte (1954)
I "Jesper Nattmann" (1957), har bl.a. etatene i Trondheim en langvarig strid om hvem som skal ta seg av dotømmerens begravelse. (1760)
"Jomfru Lide"(1960), er lagt til svenskenes beleiring av Trondheim i 1658. Hovedpersonen er lam i en fot, men går seirende ut av sin egen kamp.
"Klokkene på Kalvskinnet" (1960), romanen om tukthusfangen Daniel Grinde, er som du skriver, lagt til 1820-årene.
At disse tre bøkene også skal utgjøre en trilogi, som annelingua skriver, har jeg ikke fått med meg.
Det er en stund siden jeg leste de tre sistnevnte bøkene, men så vidt jeg erindrer står de godt alene, trilogi eller ikke.
Sier du - det vil si dere - det? At det ikke er en trilogi, altså at jeg bare kan dure i vei og lese Klokken på Kalvskinnet uten tanker på konsekvensene, når det måtte passe meg? Oppløftende... takk skal du ha for den opplysningen, Ava! Usikker på hvorfor jeg har fått det for meg at Klokken... var slutten på en trilogi, men jeg skylder på Aschehoug, jeg. Det var jammen bra at jeg uforvarende avslørte min uvitenhet, slik at jeg kunne bli korrigert! :-D
Fint at vi kunne hjelpe deg ut av villfarelsen! :))
(ser at K.Lund trør til med kraftig back-up)
Her finner jeg - rent tilfeldig - en slitt, gammel bok (t.o.m. uten rygg!) som av en eller annen grunn tiltaler meg. Ukjent tittel og ukjent forfatter. Skriver en liten omtale - og vips så vet jeg plutselig ganske mye om forfatteren og hans forfatterskap.
Dere er supre å ha! Takk og takk!
Du fikk meg (og sikkert flere) til å ta en titt på Kristian Kristiansen forfatterskap.
Så all ære og takk til deg, Lillevi!!!
Hvilken bok?
...pst... les starten på tråden.
Takk. Jeg har fått en bok som gir innføring i Kristian Kristiansens liv og romaner.
På Wikipedia står det at trilogien han er kjent for er:
Noen annen trilogi er ikke nevnt
Gigantboken med Jesper Nattmann, Jomfru Lide og Klokkene på Kalvskinnet er ikke en del av en trilogi iflg. Wikipedia.
Tusen takk for dine interessante opplysninger!
Også andre innlegg (MiaMaria) tyder på at de tre sistnevne bøkene gjerne kan leses for seg. Jeg hadde i hvert fall ingen oppfatning av at det var noe jeg burde ha lest/kjenne til da jeg leste Klokken på Kalvskinnet.
Kanskje det bare er Aschehoug som har samlet dem i én bok, uten at det i realiteten er en trilogi...
Aschehoug ga ut mange slike "trippelbøker" på åttitallet, bl a John Dickson Carr, vet jeg.... De samlet tre romaner av samme forfatter i en bok, litt sånn "best of".
Du er inne på noe her, det virker mer som en "samlebok", enn en trilogi.
Flere av Kristiansens romaner ble skrevet mens han bodde i Adrianstua.
Adrianstua, det rødmalte huset i Ringvebukta, er i dag Trondheims kunstnerbolig. Her blir det årlig arrangert en åpen litterær tilstelning. Skulle du tilfeldigvis være i Trondheim, er det greit å få med seg "hagefesten" i Ringvebukta.
Du så artig! Jeg er ganske ofte i Trondheim og har også vært i Adrianstua (servering i første etasje om sommeren, ikke sant, hvis jeg ikke blander med et annet rødmalt hus...), men inntil nylig har Kristiansen vært ukjent for meg.
Vet du når årets litterære hagefest i Ringvebukta er?
Jeg tror du har vært innom første etasje i Sponhuset/Strandheim, som er et serveringsted - ihvertfall sommerstid. Adrianstua ligger i nabolaget, og er hjem og arbeidssted for en forfatter i en femårsperiode. (tror neppe det foregår servering til forbipasserende der) :) Jeg har ingen eksakt dato for årets hagefest, men tidligere fester har vært avholdt i siste halvdel av august. Du finner sikkert opplysninger om både Adrianstua og litterære tilstelninger på nettet.
Du har så rett, har kikket på på bilder - Sponhuset ved Ladestien var det :-)
Skal følge med på de litterære begivenhetene, kanskje det klaffer.
Takk for flere godbiter. Jeg har raskt fått tak i 6 av Kristian Kristiansens bøker til en god lavpris. Må medgi jeg har aldri hørt om denne forfatteren før.
Eg las Klokken på Kalvskinnet for mange år sidan. Hugsar at eg vart gripen av boka, men har gløymt det meste av innhaldet. Nå blei eg inspirert til å lese boka på nytt...
Det synes jeg du skal gjøre :-)
Jeg ser at Aschehoug har utgitt en gigantbok som inneholder Jesper Nattmann, Jomfru Linde og Klokken på Kalvskinnet. Det er mulig bøkene bør leses i den rekkefølgen. Jeg kom tilfeldig over Klokken på Kalvskinnet og begynte kanskje i gal ende ... (boken kan utmerket godt leses som en frittstående bok).
Å, den trilogien fikk jeg lyst til å lese. Takk for at du gjorde meg oppmerksom og nysgjerrig på en til nå helt ukjent forfatter for meg. :)
Jeg har den boka, tror jeg. De hadde ingen sammenheng. Jeg likte Klokken på Kalvskinnet, men led meg gjennom Jomfru Lide (det var i de dager da jeg leste ut bøker uansett!)...
Eg har Klokken på Kalvskinnet i hylla, men visste ikkje at boka er ein del av ein trilogi. Må skaffe meg dei andre òg. Takk for tips.