Mollstemt forfatterskap som ikke bør gå i glemmeboka

Hva som egentlig påkalte min oppmerksomhet da jeg oppdaget denne lille boka, er jeg ikke helt sikker på. Jeg hadde jo aldri hørt om forfatteren og heller ikke om boka, før den plutselig sto der - litt ekstra profilert i en Ark-butikk tidligere denne uka. Den noe spesielle tittelen og et tiltalende ytre på boka fikk meg i alle fall til å ønske å lese baksideteksten. Ordene "et glemt mesterverk fra det 20. århundre", "en av de første betydelige europeiske romanene som reflekterte erfaringene fra holocaust" og "en ekte klassiker i det lille formatet", fikk meg til å tenke at dette er en slik bok jeg nødig ønsker å gå glipp av. Og når The Financial Times at på til har uttalt at "Etter tusenvis av romaner om holocaust kommer endelig en - en av de få - som virkelig utvider vår forståelse", ja, da var jeg ikke sen om å innse at dette var en slik bok jeg rett og slett måtte ha!

Men aller først: hvem er egentlig Hans Keilson? På Wikipedia kan jeg lese at Keilson (f. 1909 d. 2011) var en jødisk-tysk-nederlandsk romanforfatter, poet, psykoanalytiker og barnepsykiater. Aller best kjent er han for sine noveller med handling fra andre verdenskrig, en krig hvor han selv var et aktivt medlem av den nederlandske motstandsbevegelsen. Hans arbeid etter krigen har for en stor del bestått i å arbeide med krigstraumatiserte barn - holocaust-overlevende. Dette skrev han et vitenskapelig verk om - altså om traumer og senskader hos barn - som utkom i 1959, og dette anses som en av de viktigste på dette området selv i dag. Boka "Komedie i moll" utkom for første gang i 1947 på tysk med tittelen "Komödie in Moll".

Hans Keilson debuterte opprinnelig som romanforfatter i Tyskland i 1933, men emigrerte til Nederland i 1936 pga. de pågående jødeforfølgelsene i Tyskland, kan jeg lese på bokas smussomslag. Han overlevde krigen ved å leve i skjul. Foreldrene døde i likhet med så altfor mange andre i Auschwitz ...

Det som har revitalisert Hans Keilsons forfatterskap er at han i 2008 mottok Tysklands prestisjefylte Welt litteraturpris. Dette for et forfatterskap som "helt ned til dens dypeste psykologiske og åndelige forgreininger har utforsket den destruktive impulsen i det 20. århundre". Keilsons forsinkede litterære gjennombrudd kom altså da han nærmet seg 100 år, og rett før han døde - i en alder av 102 år - ble "Komedie i moll" nominert til National Book Critics´Circle Award som beste roman utgitt i USA i 2010.

Handlingen i "Komedie i moll" er meget enkel. Det handler om det nygifte ekteparet Wim og Marie som bor i Amsterdam, og som deltar i motstandskampen mot nazistene. En del av motstandskampen innebærer å ta i mot jøder på flukt fra nazistene, og dette er bakgrunnen for at deres og jøden Nicos veier krysses. Ekteparet skjuler ham på et kvistværelse, og der sørger de for at han får det han trenger for å overleve. Risikoen for å bli oppdaget henger hele tiden over dem, og de er helt på det rene med at selv det minste feiltrinn kan få fatale konsekvenser. Og dette på tross av at alle de kjenner og menneskene i den gata de bor i, må betegnes som "snille" mennesker. Men man vet aldri når Gestapo slår til, og ingen vet hvor lenge man kan utholde tortur uten å røpe hemmeligheter som dette. Til slutt skal det imidlertid vise seg at det slett ikke er ytre farer som er mest påtrengende. Nico blir alvorlig syk, og det er noe så banalt som en lungeinfeksjon som har rammet ham. Dermed kommer det hele på spissen - sammen med en maktesløshet som stiller alt vi forbinder med menneskelighet og respekt helt på hodet.

Denne kortromanen er nokså annerledes bygget opp enn det i alle fall jeg er vant til. På en måte får vi hele "fasiten" eller utgangen av historien presentert allerede i første kapittel, mens resten av romanen handler om hvordan man kom dit. Nederlenderne var blant de mest ivrige i hele Europa til å hjelpe jøder på flukt, og sånn sett handler denne romanen også om noe mer enn denne lille historien. I Amsterdam ble det å skjule jøder fra nazistenes jakt til og med satt i system. Og takket være dette hjertelaget for et folk som nazistene ønsket å utrydde fra jordens overflate, overlevde bl.a. forfatteren selv. I den konteksten blir "Komedie i moll" ekstra sterkt.

Mens jeg har jobbet med denne omtalen, har jeg forsøkt å finne ut om noen profesjonelle bokanmeldere har omtalt boka tidligere - uten å finne noe som helst. Dette overrasket meg! Denne boka fortjener virkelig å få mer oppmerksomhet! Selv har jeg vurdert boka til terningkast fem, og ved denne vurderingen er det både handlingen og det språklige jeg har sett hen til.

Etter min mening er Komedie i moll vakker, god og akkurat passe lang. Dagbladet har omtalt boken.

Dagbladet omtalte boka et par dager etter at jeg skrev min omtale. ;-)

Boken er en leseverdig skildring av situasjoner som oppstår når et menneske må gå i dekning på ubestemt tid og være avhengig av andres mot og godhet. Det finnes en rekke slike skildringer fra Norge, om motstandsfolk og jøder som lå i dekning under okkupasjonen. Derfor opplevde jeg ikke boken som verken spesiell eller et "mesterverk". Det er godt fortalt, presist språk og betraktninger som virker selvopplevde. Men et "mesterverk" - ? Det er en bra bok, men lite skiller den fra andre skildringer om samme emnet.

Jeg opplevde denne boka som meget god, men i likhet med deg reserverer jeg nok ordet "mesterverk" til terningkast 6-bøker. Denne fikk en fem´er av meg. Men godt skrevet er den virkelig! Dessuten nokså fiffig fortalt. ;-)

Det var forresten en anmeldelse av boka i Morgenbladet i forrige uke. Noe av det som fremheves som genialt og mesterlig ved boka, er at den faktisk ble skrevet i 1947, flere tiår før bøker av denne typen ble mer vanlig.

Dagbladet har også anmeldt boka i dag - http://ipad.dagbladet.no/2012/03/26/kultur/bok/litteratur/litteraturanmeldelser/anmeldelser/20603622/

Takk, skjønner ikke hvorfor det ikke er lagt ut en beskrivelse av boken iom at boken er "ny" i år. Helt utrolig hvor dyktig du er å finne gode bøker. Boken kommer jeg til å anskaffe meg så snart jeg har anledning.

Takk for dine alltid positive tilbakemeldinger, Kirsten! At jeg får med meg mange fine bøker kan jeg i første rekke takke Bokelskere.no for - og så litt mine (altfor) mange runder innom diverse bokhandlere, hvor jeg kjøper litt for mange bøker ... ;-)

Akkurat denne boka ble jeg oppmerksom på fordi den Ark-bokhandleren jeg er oftest innom, hadde satt den frem - for å fange oppmerksomheten fra meg og andre. ;-)