Det er så vakkert og poetisk.
Viser 2 svar.
Jeg leser nå Thore J. Eltons biografi over Ferdinand Finne - som hadde sommerhus noen steinkast fra mitt barndomshjem i Flosta utenfor Arendal - (jeg husker "gamle" Ferdinand Finne, men ante jo selvsagt ikke dengang at han var kjent av flere enn naboene :-D )
Vel, Finne ble i 1954 invitert til et møte med en av samtidens største kunsthistorikere (Bernard Berenson) i Firenze. Under møtet sier Berenson "Jeg har ikke meget til overs for for moderne kunst, men Munch var en stor og mektig maler, dessverre fra provinsen. Derfor vil han kanskje bli glemt.
Norsk litteratur derimot, er ikke meget. Ibsen, ja vel, Men, dere har en glimrende forfatter - en Scott... Jeg har glemt hans fornavn, men jeg har en bok av ham. Han gir en av sekretærene beskjed om å hente boken og han kommer tilbake med et utslitt eksemplar av en tysk oversettelse av Gabriel Scotts barnebok "Sølvfaks"...
"Boken har vært meg til glede og trøst gjennom en mannsalder, kunne De være så umåtelig elskverdig å skaffe meg et nytt eksemplar, jeg vil så gjerne oversette det til italiensk"...
Kan jeg avslutte med "heia, Gabriel" - eller er det for respektløst?
Sølvfaks var meget etterspurt på skolebiblioteket den gangen jeg gikk i 3./4. klasse. ALLE ville lese den. Selv fikk jeg Kari Kveldsmat til jul en gang omtrent ved de tider; den har fulgt meg i tykt og tynt på alle flyttelass og står nå i "hedershylla" med barnebøker fra anno dazumal.
Sist sett
