Bokelskere.no

Jeg må innrømme at jeg bruker ordet neger, - men ikke i negativ forstand. Jeg bruker det ikke ofte, fordi jeg har veldig lite behov for å formidle hvordan en person ser ut dersom jeg forteller en episode om andre mennesker. Men i noen situasjoner blir det "naturlig" og da bruker jeg nok ordet neger ja. Men i mitt hode har dette ordet aldri vært negativt, men jeg prøver å la være da jeg forstår at noen reagerer på det. Og jeg tror at ordet/benevnelsen vil forsvinne av seg selv etterhvert. Men ord som nigger, svarting, guling o l synes jeg er "grufullt"!

Om man kan endre åndsverk spør du? Nei, jeg synes ikke det, vi har hatt den diskusjonen der jeg jobber bl a i forhold til sanger der noen strøk ut ordet "negergutt". Dette synes jeg blir helt feil. Vi vil jo heller ikke stryke ut "stygge" ord i bøker der ordene blir brukt som skjellsord for å beskrive "et eller annet", - da blir det også helt feil å endre på sanger, eventyr osv fordi ordene endrer betydning, - eller at noen oppfatter ordene som "stygge". En god forklaring, f eks til ungene er godt nok tenker jeg.

Du spør også om vi skal late som om kjente forfattere var mer opplyste enn de var? Jeg ser det ikke slik, men for flere år siden brukte vi andre ord enn i dag, - uten at dette var negativt ladet. For meg har aldri ordet neger vært negativt, kun en benevnelse. Kanskje ikke på lik linje med "bergenser", det innrømmer jeg (for man kan ikke se (bare høre...) om en person er bergenser eller ei), - da man i ordet neger "stigmatiserer" en person ut i fra hudfarge og ikke noe annet.

Men ingen endring av litteratur, - verken her eller i andre sammenheng!

Nå går jeg litt i mot meg selv her, og "fortsetter" debatten, men jeg skjønner ikke hvorfor du synes ordet svarting er stygt mens neger er ok. Hvis du mener "neger" forteller hvordan noen ser ut, hvorfor gjør ikke "svarting" det? Nå skjønner du sikkert hvor jeg vil hen, du trenger ikke svare. Jeg er uansett enig med deg i ikke å endre litteraturen, selv for barn. Det er klart, man trenger ikke si de styggeste ordene hver dag på Barne-TV, men bøker som allerede finnes, ja, de skal man vel ikke bare brenne..

Ingen problemer med å svare jeg:-). Ordet neger har i min omgangskrets aldri blitt brukt negativt, men kun for å beskrive/fortelle at det dreier seg om en person med annen hudfarge. Dvs at Obama er neger(eller svart), mens Stoltenberg er hvit. Enkelt og greit; en "nøytral" beskrivelse hvis du kan kalle en beskrivelse nøytral.

Ordene svarting, nigger osv brukes i helt andre settinger, i alle fall på mine kanter. Dvs når mennesker f eks sier; det var en (forbanna) svarting osv. Dersom disse menneskene i stedet for sier en "forbanna neger" så får selvfølgelig dette ordet også negativ betydning.

Men jeg tror at de som i dag vokser opp med den forståelsen for at ordet "neger" er et negativt ord, - så vil det selvfølgelig klinge negativt i deres ører uansett hvordan det brukes. Men for meg har aldri dette ordet vært negativt, - kun for å sette skille mellom neger og hvit. Om dette skillet overhode har betydning er jo en helt annen sak.

Dette er rett og slett dårlig norsk. Hvit er en fargebetegnelse som (feilaktig, men dog) beskriver noens relle utseende. I Sør-Afrikas apartheidsystem ble folk klassifisert etter hudfarge - så du hvit ut, var du hvit, så du svart ut, var du svart, og var du hverken svart eller hvit, var dui farga. Kjipt, men i alle fall konsekvent. Den språklig logiske motsatsen til hvit på norsk blir svart eller brun.

Neger er et raseord, som beskriver en gruppe mennesker man antar har genetisk slektskap til hverandre. Barn av to negre er og blir neger, uansett utseende. Den språklig logiske motsatsen til neger er kaukasoid. Det brukes sjelden - sannsynligvis fordi hvite ikke liker å se på seg selv i raseperspektiv. Ettersom man skal gjøre mot andre som mot seg selv, syns jeg du skal begynne å omtale dere rosa som kaukaser eller slutte å omtale oss svarte og brune som negre ...

Jeg har ingen problemer med at du skriver at begrepet er dårlig norsk, - eller noe annet! Det jeg beskriver er hvordan vår bruk av ordet er/har vært (i mange år)og hvorfor jeg ikke får noen negative assosiasjoner av selve ordet. Men jeg skriver også i mitt innlegg at jeg prøver å la være å bruke det, da ordet nå blir reagert på. Men jeg fastholder at for mange så er dette ikke et negativt ord, - og heller ikke brukes slik!

Okidoki, grei forklaring, dere om dét. ;-)